En autoetnografisk studie. Om minoritetsspråklige barns muligheter for subjektivering, sett ut ifra en barnehagelærers perspektiv

Abstract

Dette masterprosjektet er en undersøkelse av en barnehagelærers opplevelse rundt ivaretakelse av minoritetsspråklige barns muligheter for subjektivering i barnehagen. Studien tar for seg barn som kommer til barnehagen uten særlig kjennskap eller erfaring med det norske språket.

Utgangspunkt for prosjektet var et ønske om å utvikle meg som barnehagelærer og gjøre en bedre jobb i møte med de barna som ikke deler samme språk som meg.

Prosjektet gjennomføres som en fenomenologisk studie hvor jeg tar utgangspunkt i mine egne erfaringer og opplevelser, oppgaven har derfor en sterk «jeg stemme» hele veien.

Gjennom autoetnografi som metode studeres oppgavens problemstilling og formålet er selvutvikling, samtidig er det ønske om at studien kan være et kunnskapsbidrag til andre barnehagelærere som kan kjenne på de samme utfordringen som jeg.

Empirien i denne oppgaven er samlet gjennom mine egne notater, refleksjoner og minner. Disse er samlet gjennom et 20 års yrkesliv i barnehage, og et utvalg presenteres i studien.

Funnene i studien peker på utfordringer i møte med barn som ikke deler samme språk som majoriteten, og på hvilken måter deres subjektivitet kan trues. Barnehagens struktur og forhåndsbestemte mål kan stå i veien for dette.

Funnene peker samtidig på måter å støtte de minoritetsspråklige barna i deres muligheter for å bli anerkjent som subjekt i barnehagen.