| dc.description.abstract | Denne studien er en casestudie av en elevs og en lærers opplevelse og erfaringer av deltakelse i kroppsøving. Tematikken i oppgaven omhandler elever med nedsatt fysisk funksjonsevne i kroppsøving på mellomtrinnet, og mulighetene og begrensningene elevene står overfor ved deltakelse i faget. Et av hovedformålene i kroppsøving er at faget skal «stimulere til livslang bevegelsesglede og til en fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger» (Kunnskapsdepartementet, 2019b, avsn. 1). Formålet i kroppsøving skal ved hjelp av tilpasset opplæring som er lovfestet i opplæringslova (1998, §1-3), sikre at dette blir virkeliggjort. Oppgavens problemstilling er:
«På hvilken måte deltar elever med nedsatt fysisk funksjonsevne i kroppsøving på mellomtrinnet?».
For å besvare problemstillingen, er det gjennomført to semistrukturerte intervjuer og en observasjon. Intervjuene består av et elevintervju og et lærerintervju, hvor læreren er kroppsøvingslæreren til eleven. Observasjonen ble gjennomført i en ordinær kroppsøvingstime hvor eleven var deltakende. Metodetrinagulering har blitt benyttet i studien for å få flere perspektiver å se på samme fenomen (Greene et al., 1989, s. 256; Torrance, 2012, s. 113; Grønmo, 2016, s. 67). Datamaterialet som blir diskutert, belyses spesielt belyst gjennom den modifiserte didaktiske relasjonsmodellen (Brattenborg og Engebretsen 2015) og selvbestemmelsesteorien (Ryan & Deci, 2017).
Et av hovedfunnene i studien er at det er utfordrende å tilpasse kroppsøvingsfaget til elever med nedsatt fysisk funksjonsevne. Elever som har slike utfordringer, har andre forutsetninger for å meste oppgaver og oppleve motivasjon i kroppsøving enn elever uten fysiske utfordringer. Det gjør det krevende for lærere å legge til rette for at elever med nedsatt fysisk funksjonsevne skal bli stimulert til livslang bevegelsesglede og få de gode opplevelsene i kroppsøving. Tilpasset opplæring kan derfor være kompliserende å utføre i praksis med et stort mangfold i klassen (Imsen, 1998). | |
