Åpen barnehage- en møteplass i et fellesskapsperspektiv? En kvalitativ studie av fenornenet åpen barnehage

Abstract

This is a Master's Degree Thesis on the study of Preschool and Profession Development at Vestfold University College and the Pedagogical University of Denmark. The subject for this Master thesis is open kindergartens. The reasons for this specific choice of subject, are partly that open kindergartens is a relatively infrequently illustrated subject, and partly the fact that many people even after education and after field studies still have no knowledge of the existence of open kindergartens.

The knowledge contributed in this thesis, is a wide variety of information about the phenomenon of open kindergartens. The exploration is built up around three different approaches, whereas the first approach is based on an exploration on the phenomenon of open kindergartens; their history, extensiveness and scale in Norway and Sweden, the only two places in which these kindergartens exist. The second approach is based upon the institutions; through qualitative depth studies of four open kindergartens. The third approach deals with the participants and is based on interviews with parents, health visitors, multilingual assistants and educationalists in and around a selection of open kindergartens through the use of in-depth interviews and questionnaires. The thesis is built up around the following problem: How can open kindergartens function as meeting points in a community perspective?

Originally the idea of open kindergartens started as part of alternative kindergarten-thinking; to serve the function as a supplement to the ordinary kindergartens in a time of low cover of day nursery places. Today every municipality bas approximately full cover of nursery places. This brings up an issue around the further legitimacy of open kindergartens to the increasing number of municipalities having full cover of nursery places. Another issue raised is the absence of responsibility and lack of further signals from the authorities; What is the purpose of the open kindergartens? What do the users of them tell? Can these kindergartens offer anything of value and what is the alternative? Today more and more people consider kindergartens a necessity for children- what type of children do then still go to such alternative kindergartens?

Questions are being raised around whether the open kindergartens have become something else than what their original intention was, and whether they can take an important transitional- and integrational role in a time characterized by mobility and migration.

The thesis does not focus on individuals, but on the institution and the system, the function and the content. The approach is mainly built up around a qualitative study, where different research methods based on an exploratory approach implement documental studies, statistical studies, comparisons between Norway and Sweden, visits, observations and interviews. The theories are mainly Dahlberg a.o., about meeting point and community, Bronfenbrenner about human development, Øzerk, Vygotsky, Bruner teacher function, Dysthe dialogs, Bae and Løvlie Schibbye interaction.

Dette er en masteroppgave ved studiet i barnehage- og profesjonsutvikling ved Høgskolen i Vestfold og Danmarks Pædagogiske Universitetsskole. Temaet for denne masteroppgaven er åpne barnehager. Bakgrunn for valg av tema er at åpne barnehager er et svært lite belyst tema og at mange ikke vet om åpne barnehagers eksistens verken i utdanning eller i feltet. Kunnskapsbidraget i denne oppgaven er variert informasjon om fenomenet åpen barnehage. Utforskningen er bygd opp rundt tre ulike tilnærminger. Den første tilnærmingen er basert på en utforskning rundt fenomenet åpen barnehage- dens historie, utbredelse og omfang i Norge og Sverige, da det er her åpne barnehager eksisterer og har eksistert. Den andre tilnærmingen er basert på institusjonene, gjennom kvalitativ dybdestudie av fire åpne barnehager, og den tredje tilnærmingen omhandler aktørene, basert på intervju fra foreldre, helsesøstere, flerspråklige assistenter og pedagoger i og rundt, et utvalg åpne barnehager gjennom dybdeintervju og spørreskjema. Oppgaven er bygd opp rundt problemstillingen: "Hvordan kan åpen barnehage være en møteplass i et fellesskapsperspektiv?"

Alternative barnehageformer som åpen barnehage er en del av, ble startet som et supplement til lav barnehagedekning. I dag har mange kommuner tilnærmet full barnehagedekning. Det stilles spørsmål rwidt åpen barnehages videre legitimitet, sett opp i mot den økende barnehage dekningen. Det stilles også spørsmål rundt manglende signaler og ansvar fra myndigheter. Hva vil man med de åpne barnehagene? Hva forteller de som bruker tilbudet? Og hvilket tilbud kan åpne barnehager gi? Hvilke barn er det som ikke går i ordinær barnehage i dag hvor flere og flere ser barnehage som et nødvendig gode for barnet? Har åpen barnehage blitt noe annet enn det som først var intensjonene med tilbudet, og om åpen barnehage kan ha en særlig betydning i et overgangs- og integrasjonsperspektiv i en tid preget av mobilitet og migrasjon. Oppgaven har ikke fokus på enkelt individer, men på institusjonen og systemet, funksjon og innhold. Tilnærmingen bygger hovedsaklig på en kvalitativ studie, hvor det benyttes ulike forskningstilnærminger basert på en eksplorerende og tlerspektret tilnærming som implementerer doknment studier, statistikk studier, sammenligninger mellom Norge og Sverige, besøk og observasjoner og intervjuer. Teoriene er i stor grad basert på Dahlberg m.fl. sine teorier om møteplasser, mening og fellesskap, Bronfenbrenner om humanutvikling, Øzerk om sampedagogikk og profesjonalitetsfunksjoner, Vygotsky om nærmeste utviklingssone, Bruner om støtte og stillas bygging, Dysthe om dialoger og Bae og Schibbye om relasjoner og samspill.