| dc.description.abstract | Bakgrunn for valg av tema: Etter studier innen spesialpedagogikk hvor jeg så på virkningen av foreldres sosioøkonomi på barn sine studievalg, hvor jeg samtidig hjalp en venn fra arbeiderklassen med å gjennomføre videregående og søke seg til høyere utdanning, så ble jeg nysgjerrig på hva som påvirker utdanningsvalgene til unge. Spesielt da vi lever i et samfunn som stadig blir mer kunnskapsorientert og utdanning blir et krav i del fleste stillinger (Frønes & Strømme, 2017, s 17).
Problemstilling: En undersøkelser av narrativ hos Telemark sin ungdom over tid: Hva gjør at noen unge med forankring i arbeiderklassen gjennomfører høyere utdanning og andre ikke?
Metode: Under dette prosjektet har jeg brukt kvalitativ metode og semistrukturert intervju med intervjuguide som er videre inspirert av metoden happenstance til å samle inn data. Samtidig har jeg brukt hermeneutikk og fenomenologi for å analysere data. Prosjektet mitt er under UngSa og jeg har brukt data fra 2013 frem til dags dato, hvor de har per nå 74 informanter i datamaterialet.
Resultater: Grunnet prosjektet sitt utvalg, som er lite, så vil resultatene ikke kunne konkludere med noe for sikkert og det vil ikke kunne regnes som generaliserende. Prosjektet konkluderer med at sosial kompetanse, sosial kapital og kulturell kapital kan fungere som medvirkende årsaker til skolevalg, hvor spesielt kulturell kapital hos foreldre og veiledning basert på kulturell kapital ser ut til å påvirke studievalg hos barn fra arbeiderklassen. | |