Demens og utfordrende atferd. En kvalitativ studie av hvordan sykepleiere erfarer å møte utfordrende atferd hos personer med demens på tilrettelagt enhet på sykehjem

Abstract

Bakgrunn og hensikt:

Antall personer med demens vil øke i årene fremover. Utfordrende atferd hos personer med demens er vanlig, og forekomsten øker i takt med sykdomsutvikling. Slik atferd gir økt belastning for både personen med demens og omgivelsene. Hensikten med studien er å utforske hvordan sykepleiere erfarer å møte utfordrende atferd hos personer med demens på sykehjem. Slik kunnskap der en tar omsorgsgivernes perspektiv, kan bidra til å forstå hvordan tjenestene best mulig kan innrettes mot å kunne møte og håndtere utfordringene med denne typen atferd. Denne forståelsen kan være et viktig bidrag inn i å organisere tilbudet til målgruppen på en måte som ivaretar både pasienten og omgivelsene. Utgangspunktet er en forståelse av at pasient og omgivelser virker sammen.

Problemstilling:

Hvordan erfarer sykepleiere å møte utfordrende atferd hos personer med demens på tilrettelagt enhet på sykehjem?

Metode:

Studien er kvalitativ. Datagrunnlaget kommer fra 6 semistrukturerte forskningsintervjuer med sykepleiere. Innholdet ble transkribert og analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering (engelsk: Systematic Text Condensation-STC) (Malterud, 2017, s. 97). Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (tidl. NSD nå SIKT).

Resultat/Funn:

Sykepleierne som ble intervjuet fortalte om erfaringer med å kjenne på maktesløshet i møtet med utfordrende atferd hos personer med demens på sykehjem. Denne maktesløsheten kunne komme som et resultat av frykt, en følelse av utilstrekkelighet og et ønske om å hjelpe uten å ta i bruk medisiner. De opplevde mestring der balansen mellom det å skille person og sykdom oppleves viktig, men vanskelig. Refleksjon ble nevnt som en verdifull erfaring og flere delte positive opplevelser knyttet til å ha en stor interesse for feltet og en entusiasme med hensyn til håpet og mulighetene for å lykkes og gjøre en forskjell. De erfarte betydningen av ressurser i form av kompetanse og det å jobbe i team. Ressurser i form av tid ble også erfart som viktig både å ha tilgang på og å utnytte best mulig for å kunne møte personer med demens og utfordrende atferd på en hensiktsmessig måte.

Konklusjon:

Studien viste at sykepleierne erfarer at det å møte utfordrende atferd hos personer med demens på tilrettelagt enhet ved sykehjem gir en opplevelse av maktesløshet. De erfarer samtidig at de i disse møtene kjenner på mestring, og de vektlegger betydningen av tilgang på ulike former for ressurser for å kunne møte disse personene på best mulig måte.

Nøkkelord:

Demens, utfordrende atferd, agitasjon, APSD, sykehjem, sykepleiere, erfaringer

Background and purpose:

The number of people with dementia is increasing. Challenging behavior is common for people with dementia and the prevalence increases with the severity of the dementia. Such behavior leads to enhanced feeling of burden both for the patient and the surroundings. The aim of this study is to investigate and achieve knowledge about how nurses in special care units experience facing agitation perceived as challenging behavior in people with dementia in special care units in nursing homes. Such knowledge in which you take the formal caregivers’ perspective can provide understanding as to how the services can be tailored towards facing this challenge in the best way. This understanding may be an important contribution towards organizing the services for the target group in a way that is beneficial both to the patient and the environment. This is based on the idea that the patient and the surroundings coexist and thus affect one another.

Research question:

How do nurses in special care units experience facing agitation in people with dementia?

Method:

The design of the study was qualitative using qualitative research interviews. Six one-on-one semi-structured interviews were conducted. An interview guide was used, the data was transcribed and analyzed using Systematic Text Condensation (STC) (Malterud, 2017, s. 97-116). The study has been

approved by Norwegian Social Science Data Services (formerly NSD now Sikt) and methods were carried out in accordance with relevant guidelines and regulations.

Results:

The nurses addressed how they experience facing challenging behavior and they experienced the feeling of Powerlessness. This powerlessness consisted of fear, feeling insufficient and an inherent wish to avoid pharmalogical interventions. They also experienced Coping the balance between the person and the illness thus they saw it as difficult. They experienced the value of reflection and positive associations related to academic enthusiasm, the hope and possibility of making a difference. They experienced the importance of Resources in the sense of competence, working as a team having as well as having access to as well as spending an adequate amount of time. They regarded these resources as paramount when providing high quality dementia care to patients with challenging behavior.

Conclusion:

This study showed that the nurses experienced that facing challenging behavior from people with dementia in special care units makes them feel powerlessness. At the same time they can sense a feeling of coping and they also experience the value represented by having access to different forms of resources and how this enables them to provide the best possible care.

Keywords:

Dementia, challenging behavior, agitation, BPSD, nursing home, nurses, experience