Anestesiologisk praksis ved gjennomføring av elektrokonvulsiv behandling til personer med psykiske lidelser: en kvalitativ studie
Peer reviewed, Journal article
Published version
View/ Open
Date
2023Metadata
Show full item recordCollections
Original version
Hagen, S. W., & Gonzalez, M. T. (2023). Anestesiologisk praksis ved gjennomføring av elektrokonvulsiv behandling til personer med psykiske lidelser: en kvalitativ studie. Inspira, 18(1), 1–16. https://doi.org/10.23865/inspira.v18.4001Abstract
Bakgrunn: Elektrokonvulsiv behandling (ECT) er en psykiatrisk behandlingsmetode som benyttes ved enkelte alvorlige psykiske lidelser. Av hensyn til pasientens sikkerhet, gjøres ECT mens pasienten er i narkose. ECT gjennomføres i tett samarbeid mellom spesialisert helsepersonell innen anestesi og psykiatri. Vi har ikke funnet kvalitative studier som har utforsket anestesipersonellets erfaringer med egen praksis knyttet til ECT.
Hensikt: Utforske og beskrive hvordan anestesiologisk personell erfarer sin praksis ved elektrokonvulsiv behandling (ECT) til personer med psykiske lidelser.
Metode: Studien hadde et kvalitativt eksplorativt og deskriptivt design, og individuelle kvalitative intervjuer med en temabasert intervjuguide ble benyttet som metode for innsamling av data. Utvalget bestod av seks anestesisykepleiere og fire anestesileger fra samme virksomhet, alle med erfaring fra anestesiologisk praksis ved ECT. Graneheim og Lundmans (31,32) modell for kvalitativ innholdsanalyse ble benyttet i analysen av den transkriberte teksten fra intervjuene.
Resultater: Analysen resulterte i tre kategorier og ni sub-kategorier som alle på ulike måter beskriver hva som kjennetegner anestesiologisk praksis ved ECT: å møte den psykisk lidende pasienten i en ECT-situasjon; å gjøre anestesifaglige vurderinger i en ECT- situasjon; å samarbeide om behandling på tvers av kompetanse i en ECT-situasjon.
Konklusjon: Funnene viser at anestesipersonellet var bevisst bruk av terapeutisk kommunikasjon i ECT-situasjonen og at de baserte sine anestesiologiske vurderinger på erfarings- og forskningsbasert kunnskap. God kommunikasjon, både innad i anestesiteamet og i det tverrfaglige samarbeid med psykiatripersonellet, var sentralt for å sikre pasientsikkerhet og optimalt utbytte ved ECT-behandling. På bakgrunn av funnene anbefales jevnlige møter for kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom anestesipersonell og psykiatripersonell for å etablere felles forståelse og bedre klinisk vurderingskompetanse. For å få oversikt over anestesipersonells praksis ved ECT på tvers av norske helseforetak, anbefales en landsdekkende kartleggingsstudie som grunnlag for kvalitetsutvikling.