| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har som mål å undersøke hvordan tre lærebøker i norsk for 7. trinn, skrevet etter LK20 (Kunnskapsdepartementet, 2019), legger til rette for funksjonell grammatikk. Undersøkelsen tar for seg de grammatiske oppgavene og er begrenset til å se på ordklassene substantiv, verb og adjektiv.
Det har vært en langvarig diskusjon om hvordan grammatikken bør bli undervist i skolen, og hvordan den kan bli integrert effektivt og på en funksjonell måte i undervisningen. Synet på grammatikk i skolen har endret seg over tid, og det har blitt mer fokus på en bruker- og funksjonsorientert tilnærming til undervisningen av grammatikk. Til tross for dette viser det seg at den tradisjonelle, systemiske tilnærmingen til grammatikk fortsatt har stor plass i grammatikkundervisningen.
I 2013 begynte prosessen mot fagfornyelsen, som resulterte i Kunnskapsløftet (LK20) (Kunnskapsdepartementet, 2019) i 2020, med ny overordnet del og nye læreplaner. Nye læreplaner betyr nye lærebøker, og denne studien har undersøkt tre av disse: Ordriket 7A (Bjerke et al., 2022), Fabel 7 (Fjeld et al., 2022) og Norsk 7 (Anly & Kvinge, 2021) som alle er utgitt etter at LK20 (Kunnskapsdepartementet, 2019) trådte i kraft.
Undersøkelsen av grammatikkoppgavene baserer seg på en kvantitativ analyse og en kvalitativ innholdsanalyse, hvor vi anvender elleve koder som analysekategorier som baserer seg på tidligere undersøkelser av grammatikkoppgaver i LK20-lærebøker (Bakke &, Kverndokken, 2021). Disse funnene blir drøftet på bakgrunn av aktuell teori og forskning, og sett i lys av og i sammenheng med kompetansemål i LK20 (Kunnskapsdepartementet, 2019) og kjerneelementet Språket som system og mulighet.
Resultatet viser at to av de tre analyserte lærebøkene har en nokså lik andel funksjonelle og tradisjonelle grammatikkoppgaver, men den tredje er i større grad er preget av det vi kaller tradisjonelle grammatikkoppgaver. | |
