Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSørensen, Rønnaug
dc.contributor.authorGrønbeck, Eilin
dc.contributor.authorKarlsen, Mari Synøve
dc.date.accessioned2023-08-05T16:41:29Z
dc.date.available2023-08-05T16:41:29Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.usn:wiseflow:6794179:54970726
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3082743
dc.description.abstractI samfunnsfaget i Fagfornyelsen 2020 er formål at elevene skal bli aktive medborgere, og en forutsetning for dette er kunnskap om politikk og samfunn. Faget skal også legge opp til kritisk tenkning og et ønske om å søke kunnskap om samfunnet. Videre er begreper som menneskerettigheter, likestilling og demokratiske verdier essensielle. For å lage læringsinnhold som støtter opp om disse verdiene, må læremiddelforlagene være normkritiske til eget produkt. Fordi læremidler er tekster med mye makt bør de også legge til rette for kjønnsmangfold og åpne for aksept rundt ulike kjønnsidentiteter. Kjønn er et dynamisk begrep som endres i takt med samfunnet. Laqueur hevdet at man på 1800-tallet gikk fra en ettkjønnsmodell til en tokjønnsmodell i Europa. På 1700- og 1800-tallet var det tydelige forskjeller mellom kvinner og menn, og det var ingen tvil om hvilke oppgaver som tilhørte hvilket kjønn. Feministene på 1800-tallet arbeidet hovedsakelig med stemmerett for kvinner. På 1900-tallet ble Simone de Beauvoir aktuell med boken Det annet kjønn, som handlet om kjønn som en sosial konstruksjon. Hun hevet at samfunnet hadde en påvirkning på menneskets kjønn, og at kjønnet formes av aktuelle samfunnsdiskurser. Kvinnebevegelsen kjempet på samme tid for utdanning og arbeidsbetingelser. Videre ble Judith Butler en kjent kjønnsteoretiker og skapte en slags forlengelse av Beauvoir sine forståelser. Der Beauvoir var opptatt av sosiale normer og forventinger knyttet til ulikheter, var Butler mer opptatt av hvordan disse normene skapte selve ideen omkring kjønn. Hun mente at kjønn er noe som blir gjort. På 80-tallet gikk fokuset over fra kvinneforskning til kjønnsforskning, og ulike forståelser knyttet til kjønn ble utfordret. Ut fra disse teoriene ser vi på hvordan det sosiale kjønnet utspiller seg i læremidler, mer konkret i digitale læremidler. De digitale læremidlene Salaby og Skolen analyseres gjennom en kritisk diskursanalyse for å undersøke hvordan de fremstiller kjønn, og om de videre legger opp til et bredere kjønnsmangfold. Analysen tar utgangspunkt i temaene bilder, han/hun i ulike sammenhenger, kjønnsnøytralitet, heteronormative fremstillinger og fremstilling av familie. Hovedfunnene i prosjektet er at læremidlene i ulik grad mestrer å inkludere kjønnsmangfold. Salaby marginalisere fremstillingene sine og bygger i store deler innholdet sitt på å fremstille kjønn ut fra stereotypiene i samfunnet. Skolen mestrer i større grad å inkludere kjønnsmangfold og utfordrer samfunnsdiskursene omkring kjønn.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleUbehagelig for hvem? - Kjønn i digitale læremidler
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel