| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om hvordan samfunnsfagslærere i Drammen jobber med lokalhistorie og stedsbasert læring. Oppgaven baserer seg på empiri som er hentet ut fra tre intervjuer, der to er fra et lærerperspektiv og ett er gjennom et museumsperspektiv.
Drammen har en stor og innholdsrik lokalhistorie, som i stor grad har påvirket byens utvikling og identitet. Siden det finnes et hav av lokalhistorie i Drammen, ønsket vi å undersøke hva denne historien betyr for lærerne og deres praksis i arbeidet med deres kultur- og kunnskapsformidling. Vi har lenge vært interessert i stedsbasert læring, og ville derfor undersøke hvordan lærere bruker denne undervisningsmetoden i arbeid med lokalhistorie. Ut i fra dette, kom vi fram til følgende problemstilling: Hvordan arbeider samfunnsfagslærere på mellomtrinnet i drammensområdet med lokalhistorie, og i hvilken grad tar de i bruk stedsbasert læring? For å hjelpe oss med å besvare oppgavens problemstilling og dens tematikk, har vi utformet tre forskningsspørsmål: Hvordan bruker lærerne Drammens historie? Hvilke av læreplanens kompetansemål er relevant for dette arbeidet? Hvilke deler av læreplanverket er relevante for dette arbeidet? Hva slags tanker har lærerne fra Drammen om lokalhistorie?
Gjennom semistrukturerte intervjuer, har vi uthentet mye empiri som omhandler temaet. Hovedfunnene i denne oppgaven er at læreres kompetanse er varierende, noe påvirker deres bruk av lokalhistorie i undervisning mer enn vi først hadde antatt. Det kommer fram av læreres bruk av lokalhistorie er avhengig av den enkelte lærers interesse og motivasjon i dette arbeidet. Det kommer også fram at det underliggende problemet ved å kunne ta i bruk lokalhistorie i undervisning, er at
det kan være utfordrende å få en oversikt over hvordan lokalhistorien i Drammen kan brukes. Gjennom intervjuene våre med lærerne, kommer det fram at den kulturelle skolesekken (DKS) er en viktig aktør som lærerne setter pris på. Derfor valgte vi å ta kontakt med Drammens museum, som er med på å formidle DKS sine oppgaver og verdier. Den kulturelle skolesekken formidler blant annet Drammens kulturarv og lokalhistorie, og det kommer fram at lærere ser denne aktøren som
nyttig og som en god ressurs for sine elever. De tar med elevene ut for å lære om lokalhistorie, noe også lærerne mener er viktig i et slikt arbeid. Da får elevene oppleve utforskertrang og fysisk erfare det stedet de er på. Gjennom denne oppgaven kommer det også fram at det å tilegne seg lokalhistorie, bidrar til en økt tilknytning til det stedet man bor.
Abstract
This master's thesis is about how teachers in social studies from Drammen work with local history and place-based learning. The assignment is based on empirical evidence obtained from three
interviews, where two are from a teacher's perspective and one is through a museum perspective.
Drammen has a large amount of local history, which has heavily influenced the city's development and identity. Since there is a lot of local history in Drammen, we wanted to investigate what this
history means for the teachers, and how they are practicing their distribution of culture and knowledge. We have been interested in the subject place-based learning for a long time, and this is why we wanted to investigate how the teachers use this teaching method in their work with local history. Based on this, we came up with the following problem: How do social studies teachers in grade 5.-7. around the area of Drammen use local history, and to what extent do they use placebased learning? To help us answer this thesis’s problem and the ubject matter, we have prepared three research questions: How do the teachers from Drammen use the local history? What parts of the national curriculum are relevant in this practise? What kind of thoughts do the teachers from
Drammen have about local history?
Through semi-structured interviews, we have obtained a lot of empirical evidence that is relevant for the topic. The main findings in this thesis are that teachers' competence varies, which affects their use of local history in their practise of teaching more than we had initially assumed. It appears from the teachers' use of local history that it depends on the individual teacher's interest and motivation in the work with this subject. It also emerges that the underlying problem with being
able to use local history in teaching is that it can be challenging to get an overview of how local history in Drammen can be used. Through our interviews with the teachers, it emerges that «den
kulturelle skolesekken» (DKS) plays an important role that the teachers value. That's why we chose to contact Drammen's museum, which helps convey DKS's tasks and values. DKS convey, among
other things, Drammen’s cultural heritage and local history, and it appears teachers see their role as useful resource their students. They take the students outside to learn about local history, which the
teachers also believe is important in work like this. Then the students get to experience the urge to explore and physically experience the place they are in. Through this task, it also emerges that acquiring local history contributes to an increased connection to the place where one lives. | |
