| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie om motivasjon i matematikk sett gjennom et elevperspektiv. Motivasjon er et vidt begrep som kan være vanskelig å observere, men det er vesentlig for god læring. Kleven og Hjardemaal (2018, s. 31-32) påpeker at motivasjon kan være et vanskelig begrep å forske på. Vi valgte å operasjonalisere begrepet for å forsøke å få et innblikk i hva som så ut til å motivere de utvalgte elevene. Prosjektets problemstilling er følgende:
Hvilke arbeidsformer virker til å motivere en 3.klasse i matematikkundervisningen?
Forskningsspørsmålene er: Hvilke erfaringer gir barna uttrykk for å ha i matematikk? og hva synes å motivere elevene mest i matematikk? Formålet med studien var å få et dypere innblikk i hvordan vi som nyutdannede lærere kan bidra med å styrke begynneropplæringen i matematikk gjennom motivasjonen til elevene. Ved å forske gjennom et elevperspektiv gir studien en dypere forståelse av hva elevene syns er gøy i faget, samt hvilke arbeidsformer som stimulerer deres motivasjon.
For å adressere problemstillingen er det gjennomført en kvalitativ studie med fokusgruppeintervjuer i kombinasjon med stimulusmaterialer. Når barn er informanter er det som oftest intervju og observasjoner som benyttes (Einarsdóttir, 2007, s. 199). I prosjektet ble intervju brukt som metode med hensikten om å komme så tett på barnas tanker og meninger som mulig. Elleve elever deltok i prosjektet. De tok først bilder av det de forbandt med matematikkundervisning. Et utvalg av disse bildene ble i neste sekvens brukt som stimulusmaterialer i fokusgruppeintervjuer med elevene. Hensikten med bildene var å støtte og trygge elevene i intervjukonteksten. Metoden er inspirert av den multimetodiske tilnærmingen mosaic approach (Clark, 2001; 2010b; 2017).
Med bakgrunn i at begrepet motivasjon er vanskelig å observere valgte vi å fokusere på hvilke arbeidsformer elevene trakk frem som gøy å gjøre i matematikkundervisningen. Teorigrunnlaget i masteroppgaven bygger på Ryan og Deci (2000) sin litteratur knyttet til motivasjon. Indre og ytre motivasjon er to retninger innenfor motivasjonsbegrepet. Selvbestemmelsesteorien av Ryan og Deci (2017) og begrepet self – efficacy som er utarbeidet av Bandura (1997), vil også ha sentrale roller i teorien. Resultatene fra studien viser at elevene likte varierte arbeidsformer i matematikkundervisningen. Det var også variasjon i hva de individuelle elevene ble motivert av. På tross av stor variasjon i datasettet var det også enkelte arbeidsformer som ble hyppigere nevnt, blant annet iPad, matematikkboka og aktiviteten “rygg mot rygg”.
Nøkkelord: motivasjon, selvbestemmelsesteori, self-efficacy, mestringsforventning, matematikk, begynneropplæring. | |
