| dc.description.abstract | Problemstillingen som undersøkes i denne masteroppgaven er: På hvilken måte kan lærere i grunnskolen legge til rette for at flerkulturelle elevers kulturelle referanse inkluderes i norskundervisningen, med utgangspunkt i eventyr?. For å få innblikk i lærernes tanker, refleksjoner og erfaringer på feltet, har jeg tatt for meg forskningsspørsmålet: Hvilke tanker har et utvalg lærere i grunnskolen om å anvende eventyr til å arbeide med ulike kulturer i klasserommet?. Jeg ønsker i tillegg å undersøke hvilke opplevelser og tanker et utvalg elever har om at eventyr fra ulike land anvendes i norskundervisningen. Med det utviklet jeg følgende problemstilling: Hvordan opplever et utvalg flerkulturelle og ikke-flerkulturelle elever i grunnskolen at eventyr fra ulike land benyttes i norskundervisningen?.
I læreplanen nevnes det kort om eventyr i kompetansemålene, men hvilke eventyr og i hvilken grad det skal ta plass i klasserommet, er et valg som faller på læreren. Det er dette som ligger til grunn for min oppfatning om at eventyrets plass i norskundervisningen er i stor grad opp til hver enkelt lærer. Vi kan ikke med sikkerhet konstatere at eventyrets plass i norskfaget vil vare evig, og jeg syns det derfor er viktig å diskutere og reflektere over eventyrenes verdi og bruksområder i skolen. Studien har et kvalitativt forskningsdesign med semistrukturert dybdeintervju og delvis deltakende observasjon som metode. Resultatene viser at eventyr blir lite brukt for å inkludere elevenes kulturelle referanser i norskundervisningen. Det er andre tilfeller i undervisningen hvor det faller mer naturlig for lærerne å fokusere på synliggjøring av elevenes ulike kulturelle tilknytninger. Jeg oppfatter likevel at lærerne syns det er viktig å synliggjøre elevenes ulike kulturelle referanser i undervisningen, til tross for at det ikke gjøres med utgangspunkt i eventyr. Med en delvis deltakende observatørrolle i et flerkulturelt klasserom, fikk jeg muligheten til å se elevenes reaksjoner knyttet til kroppsspråk, ansiktsuttrykk og utsagn når eventyr fra ulike land ble anvendt i norskundervisningen, og i tillegg samtale med elevene. Jeg fikk inntrykk av at de fleste opplevde det som spennende og gøy å ha om eventyr fra land flere av elevene hadde kulturell tilknytning til. Noen av elevene viste også tegn til forståelse av at eventyrets ulike elementer og struktur er like i norske eventyr og eventyr fra andre land. Studiens funn viser at eventyr kan anvendes som en kilde til, og et innblikk i, elevenes ulike kulturelle referanser i norskundervisningen. Jeg vil påstå at forskning og teori som er vist til i denne studien også støtter dette. | |
