| dc.description.abstract | Skolen og samfunnet står i tett relasjon til hverandre og uteskole er et tema, som det er mye snakk om for tiden. Debattene går på hvordan læringsresultatene blir bedre faglig og sosialt og om læringen skjer best inne eller ute. Det å bruke nærmiljøet som ressurs i undervisningen kan spores tilbake, til pedagogene Dewey og Vygotsky. I dag blir denne praksisen kalt for uteskole. Formålet med denne oppgaven har vært å få et innblikk og forståelse av hvordan uteskolen kan bidra til den første lese- og skriveopplæringen.
For å undersøke problemstillingen vår har vi brukt en kvalitativ undersøkelse. Der lærere og elever ved en skole på Vestlandet, er intervjuet om hvordan uteskolen kan bidra inn mot den første lese- og skriveopplæringen. Vi brukte observasjon og semistrukturert intervju. Utvalget vårt var to lærere og fire elever i en første klasse. Observasjonene ble gjort i denne klassen, mens lærerne gjennomførte lese- og skrive opplegg utendørs. Vi så en sammenheng i funnene mellom det vi observerte og det som ble sagt i intervjuene. Resultatene viser at engasjement, mestring og motivasjonen henger tett sammen og at elevene viser glede og liker at det er mye lekpregede aktiviteter. Det å gå rundt i skogen å lese og skrive ser ut til å engasjere elevene. Lærerne hevder at variasjon kan være et nøkkelord og at uteskole er en fin arena for elevsamarbeid. På uteskole kan gruppene som samarbeider både være varierende og fungere bra. Utendørs er det også andre regler for lydnivået og stemmebruk. Utfordringer som kan værer knyttet til uteskole er tidspress, plassmangel eller været i seg selv, altså det kan for eksempel være vanskelig å få til å skrive ute i regnet om arkene går i oppløsning. Vi mener Andersen (2023) kan ha et poeng i det at uteskole burde komme inn i lærerutdanningen for å få lærere til å bli trygge ved bruk av en slik læringsarena (Andersen, 2023). I tillegg mener vi at stortinget burde få inn uteskole på læreplanen slik at den skal benyttes. | |
