| dc.description.abstract | I 2020 kom det et nytt læreplanverk med en overordnet del hvor det ble innført tre overordnede tverrfaglige temaer. Et av disse temaene er folkehelse og livsmestring, som skal være med på å "(…) gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg."(Kunnskapsdepartementet, 2017). I skolens praksis har det blitt innført tema-måneder, -uker og -dager hvor dette temaet har blitt tatt hånd om. Litteraturen belyser ulike muligheter for arbeidet med det tverrfaglige temaet gjennom et flerfaglig arbeid, tverrfaglig undervisning og en helhetlig tilnærming (Viig et al.,2021). Når det gjelder arbeidet i begynneropplæringa (2.trinn) finnes det lite tidligere forskning som belyser praksisen til lærerne i arbeidet med livsmestring på skolen. Tema for denne studien er praktisering av livsmestring i begynneropplæringa. Formålet for studien er å belyse hvor langt skolene har kommet i arbeidet med folkehelse og livsmestring i begynneropplæringa. Problemstillingen er: På hvilke måter arbeider lærerne i begynneropplæringa med temaet livsmestring som tverrfaglig tema i den norske skolen?
For å svare på problemstillinga har det blitt brukt kvalitativ forskning. Empirien er innhentet gjennom semistrukturert intervju av et utvalg på fem lærere som jobber i begynneropplæringen. Det er utarbeidet tre forskningsspørsmål som er med på å belyse problemstillingen og som tar utgangspunkt for temaene i intervjuguiden. Forskningsspørsmålene er også med på å strukturere funn og drøftingen i studien. Forskningsspørsmålene er: Hvordan tolker 2. klasselærere «livsmestring» i skolen, og hva vektlegger de i dette begrepet? Hvilke verktøy bruker lærerne for å undervise eller belyse om livsmestring i skolen? Hva ønsker lærerne som en videre utvikling i fremtiden? Drøftingen av analysen er gjort i lys av i teorien til Antonovsky (2012) om opplevelsen av sammenheng og salutogenese, Frankls (2019) teori om logoterapi og læren om mening, og Banduras (1994) teori om mestringsforventning.
Funnene i viser at lærernes tolkning av livsmestring henger sammen med Læreplanverkets (Kunnskapsdepartementet, 2017) definisjon av folkehelse og livsmestring. Lærerne ser på eleven som et aktivt individ i eget liv. De trekker frem livsmestring om å ruste elevene til å håndtere livet med mot- og medgang, styrke elevene til å ta gode valg og å finne mening med det man møter på i livet. Verktøy som lærerne bruker på skolen, er en felles forståelse og et felles arbeid om det tverrfaglige temaet. Skolene bruker ulike utarbeidet programmer i satte timer på timeplanen, og noen av lærerne arbeider flerfaglig med temaet. Lærerne arbeider også uformelt gjennom å veilede elevene til å ta egne gode valg, reflektere over eget liv og gi dem ressurser eller verktøy som de selv kan ta i bruk senere i livets med- og motgang. | |
