Danning: En kvalitativ undersøkelse av hvordan lærere forholder seg til danning, og sitt tildelte danningsansvar.

Abstract

I denne studien innenfor det pedagogiske fagfeltet ønsket jeg å undersøke hvordan lærere forholder seg til danning, og sitt tildelte danningsansvar. I prosjektet er avhandlingens hovedfokus at jeg undersøker læreres eget forhold til disse formene for danning, og altså ikke danning i seg selv. Bakgrunnen for valg av tema er at jeg i årene som lærerstudent selv hatt utfordringer knyttet til et danningsbegrep som for meg fremstår utydelig.

Avhandlingens tema belyses gjennom sentrale perspektiver på danning, sett i lys av Wolfgang Klafki, John Dewey og Gert Biesta. Det redegjøres også kort for danningsbegrepets historiske utvikling, og hvordan danning er presentert i gjeldene styringsdokumenter. Den metodologiske tilnærmingen brukt i dette prosjektet var semistrukturert intervju av fire grunnskolelærere. I analysen ble Lindseth og Nordbergs fenomenologisk-hermeneutiske metode benyttet. I arbeidet med å kategorisere informantenes utsagn ble Braun og Clarkes (2006) tematiske analyse benyttet, slik Lindseth og Nordberg anbefaler. Deretter har jeg i diskusjonen drøftet funnene med utgangspunkt i oppgavens teoretiske fundament, profesjonsfaglige vurderinger og erfaringer.

Et av hovedfunnene fra denne avhandlingen er at danningsbegrepet oppleves vanskelig å definere. Informantene forteller om et vidt begrep, som gjennom tidene har endret innhold. At danning fremstår som et utydelig begrep støttes av tidligere forskning ved blant annet Dobson og Steinsholt (2011) som mener at vi med danningen trer inn i et «ullent pedagogisk landskap». Et annet funn er at det er vanskelig å sette ord på hva et danningsansvar innebærer hvis forståelsen av begrepet danning ikke er definert. Hvis danning forstås som oppdragelse vil det naturlig trekkes linjer til at dette ansvaret ligger hos foreldrene ettersom «foreldre og foresatte har hovedansvar for oppdragelse og utvikling av sitt barn» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.18). Hvis man gjennom et annet perspektiv forstår danning som noe som skjer i et fellesskap, så vil det kunne være naturlig å tenke at skolen er en arena hvor elevene kan dannes i fellesskap, og derfor også en arena som kan pålegges et større danningsansvar.