| dc.description.abstract | Denne kvalitative masteroppgaven er gjennomført for å løfte frem et utvalg av litauiske ungdommer sine opplevelser og erfaringer med integrering i Norge. Oppgaven belyser både positive og negative sider ved ungdommens integrering og identitetsutvikling i forbindelse med flytting til Norge. Disse sidene blir belyst ved å bruke ungdommenes egne erfaringer. Oppgavens problemstilling er: Hvilke erfaringer har litauiske ungdommer med integrering og identitetsutvikling i det norske samfunnet?
For å underbygge denne problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål:
* Hvordan har ungdommene opplevd å bli integrert i lokalsamfunnet, skolen og organiserte fritidsaktiviteter?
* Hvordan har ungdommene opplevd at deres identitet har blitt utfordret og styrket i møte med den norske kulturen?
Oppgaven baserer seg på semistrukturerte intervju med seks ungdommer. Ungdommene kom fra Litauen til Norge med foreldrene, på grunn av foreldrenes arbeidsinnvandring. Da de flyttet var samtlige av informantene ungdommer, men da intervjuene fant sted var de blitt unge voksne mellom 19-28 år. I analysen av datamaterialet har jeg benyttet meg av fortolkende fenomenologisk analyse. Ved bruk av analysemetoden utarbeidet jeg fem kategorier som gir et grunnleggende fundament for masteroppgavens diskusjon og konklusjon. Kort kan disse nevnes: «Informantenes bakgrunn og innvandringserfaring», «Informantenes familieforhold», «Venner og fritid i Norge», «Erfaringer med skole og språk i Norge» og «Identitet, tilhørighet, følelser og selvforståelse».
Funnene i denne oppgaven representerer litauiske ungdommers erfaringer og opplevelser av integreringsfenomenet i Norge. Ungdommene beskrev sine livsverdener som både hadde likhetstrekk, men også var unike. På bakgrunn av ungdommenes beskrivelser er et av hovedfunnene at sosial støtte er den viktigste faktoren for ungdommene i akkulturasjonsprosessen. Dette er først og fremst støtte fra familien, men støtte fra venner og spesielt lærere er også grunnleggende for at integreringen blir vellykket. Flere av informantene forklarer hvordan den norske skolen, og den norske kulturen har bidratt positivt til deres selvfølelse og identitetsutvikling. Dermed kan funnene forbedre erfaringene hos andre ungdommer som kommer på bakgrunn av foreldrenes arbeid i Norge eller andre land. | |
