| dc.description.abstract | Selv om følelser spiller en stor rolle i skolesammenheng, havner de ofte i skyggen av atferd, som er mer synlig og konkret (Fallmyr, 2020, s. 17). Med denne masteroppgaven ønsker jeg å rette fokuset nettopp mot følelser, spesifikt læreres følelseshåndtering i møte med elevers følelser i skolen. Jeg har derfor en pedagogisk vinkling på et klassisk tema innenfor psykologi. Hensikten med studien er å konkretisere og systematisere erfaringsbasert kunnskap og å se det i lys av sentrale teoretiske perspektiver, som tilknytningsteorien, selvbestemmelsesteorien, teori om følelseshåndtering i skolen og tidligere studier med relevans for dette prosjektet.
Ved å intervjue fire barneskolelærere, har jeg samlet erfaringer, opplevelser og refleksjoner rundt temaet. Intervjuene ble transkribert og analysert med tematisk analyse. Jeg ønsket også å bidra med utvikling av metode for å få til gode studier på følelseshåndtering, gjennom modelldannelse hvor følelser tydeliggjøres som en del av situasjoner. For å forankre dette i teori, bruker jeg semantisk teorikonstruksjon som utgangspunkt.
Studien fant at lærerne handler ut fra et positive elevsyn og at de kommer med spontane årsaksforklaringer for elevers utfordrende følelser tilhørende atferd. Et av mine hovedfunn samsvarer også med tidligere forskning (for eksempel McGrath & van Bergen, 2019): Det er behov for mer fokus på følelseshåndtering i skolen for elevenes beste, nettopp fordi det påvirker den sosioemosjonelle og faglige læringen og fungeringen av klassen som et samfunn. Samtidig som rammefaktorer som læreplanen, voksentetthet, lærernes kompetanse og forventinger kan virke begrensende og legge press på lærerne, ligger det også muligheter for god praksis og støtte der. | |
