| dc.description.abstract | Dagsplaner i skolen blir ofte knyttet til elever med diagnoser og tilpasset opplæring. Likevel vil en dagsplan ha flere funksjoner som både enkeltelever og klassen som fellesskap kan dra nytte av. En dagsplan vil skape en forutsigbar og strukturert hverdag. Den vil visualisere dagen for elevene, slik at de vet hva som skal skje og når det skal skje. Dagsplanen vil sette trygge og tydelige rammer og forventninger til det som kommer og det som skal gjennomføres.
Martinsen et al., (2016, s. 47) og McClannahan og Krantz (2008, s. 18–19) presenterer begge en dagsplan som en plan over barnets våkne timer, over aktiviteter som skal gjennomføres. De trekker frem at det er viktig med en tydelig struktur i hverdagen. Dagsplanen kan bestå av bilder, ord og tegn, og inneholde konkrete mål og aktiviteter som skal gjennomføres.
I denne masteroppgaven ønsket jeg derfor å se på hvordan dagsplanen kan påvirke hverdagen i det tradisjonelle klasserommet og hvordan lærere inkluderer den i sin undervisningspraksis. Jeg har benyttet meg av kvalitativ metode og utført intervjuer med fem lærere i barneskolen om deres forhold til og bruk av dagsplan, og deres planlegging av skolehverdagen. Jeg har i tillegg observert de samme lærerne for å se sammenhengen mellom det de forteller de gjør, med det de egentlig gjør i klasserommet.
Hovedfunnene i min studie viser at hvordan dagsplanen brukes og hva den inneholder vil variere fra klasserom til klasserom og fra lærer til lærer. Det er delte meninger på hvor mye dagsplanen har å si for elevenes hverdag, men flertallet av mine informanter trekker frem struktur, forutsigbarhet og trygghet som hovedfunksjoner en dagsplan vil tilføre. Ved hjelp av tematisk analyse av de transkriberte intervjuene har jeg funnet enkelte funksjoner en dagsplan har som går igjen hos flere av lærerne, bla. trygghet og relasjon. Disse retter jeg spesiell oppmerksomhet mot og ser opp mot teoretiske perspektiver og tidligere forskning. | |
