| dc.description.abstract | Denne studien tar utgangspunkt i at seksualitetsundervisningen er forankret i alle deler av læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2020) og at dette er et tema som interesserer meg personlig. Barn og unge som vokser opp nå bruker mye tid online, både på internett, men også på sosiale medier. Helsesykepleier skal delta i skolens seksualitetsundervisning (Helsedirektoratet, 2017) og i læreplanen i naturfag (Kunnskapsdepartemenetet, 2020) er det kompetansemål som omhandler både teknologi og seksualitet. På bakgrunn av dette er det gjennomført en studie der problemstillingen «Hvilke erfaringer og refleksjoner har et utvalg helsesykepleiere og naturfagslærere om seksualitetsundervisning på mellomtrinnet etter innføringen av LK20?» Dette ønsker jeg å besvare via tre forkningsspørsmål
Forskningsspørsmål 1. Hvordan reflekterer helsesykepleiere og naturfagslærere om samarbeid og organisering av seksualitetsundervisningen?
Forskningsspørsmål 2. Hva slags innhold og målsetninger vektlegger de to yrkesgruppene i seksualitetsundervisingen?
Forskningsspørsmål 3. Hvordan opplever de at barn og unges medievaner påvirker seksualitetsundervisningen?
Datainnsamlingen har blitt gjennomført via semistrukturerte intervjuer av helsesykepleiere og naturfagslærere på mellomtrinnet. Resultatene i denne studien viser at både lærer og helsesykepleiere bidrar inn i seksualitetsundervisnigen på mellomtrinnet, men ikke samtidig. Det er heller ikke noe formelt samarbeid internt på skolene om innholdet i undervisningen. Helsesykepleierne ønsker dette mer enn lærerne. Det virker som det er en tradisjon at naturfagslærerne har sin seksualitetsundervsining på 5.trinn og helsesykepleierne har pubertetsgrupper på 6.trinn. Lærerene i denne studien mener selv de har god kompetanse om seksualitetsundervisningens temaer og de er komfortable med å gjennomføre undervisningen. Tidligere studiet viser derimot at kompetanse blant lærerne i seksulitetsundervsiningen er et problem (Stubberud Et.al, 2017; Goldschmidt-Gjærløw, 2022) og det at lærerne velger bort å undervise i seksualitet fordi det oppfattes ubehagelig å snakke om seksualitet med elevene (Duffy et.al, 2013, Mason 2010). I denne studien fremhever lærerne at de oppfatter seksualitetsundervisningen som nyttig for elevene og derfor bruker mye tid på å undervise om seksualitet når anledningen byr seg, enten ved at det er noe elevene lurer på, eller om det er på grunn av en hendelse mellom elevene.
Temaene som snakkes om i seksualitetsundervisningen er i hovedsak kroppslige endringer i puberteten både hos lærerne og helsesykepleierne, men det er også temaer innenfor identitet, forebygging og det å kunne ta gode valg for seg selv og de rundt seg. Støle-Nilsen (2017; 2022 ss.19-20) beskriver dette som temaer innenfor en helhetlig seksualitetsundervisning. Lærerne har en dreining mot å undervise om anatomi og de synlige endringene i kroppen, mens helseykepleierne har et fokus som rettes mot den seksuelle kroppen i tillegg til de kroppslige endringene. De trekker også frem gleden og lysten knyttet til seksualitet, noe som har blitt etterlyst i seksualitetsundervisingen (Owens Et.al, 2012). Helsesykepleierne underviser også mer om hvordan elevene skal kunne hjelpe seg selv om det er noe de har spørsmål om, eller om det er noe som butter i livet. Dette kan være veiledning om sikre kilder, eller det å fremsnakke viktigheten i det å ikke stå alene med ting, det å snakke med en de stoler på. Naturfagslærerne trekker frem at det må undervises på forskjellige måter, både en planlagt og en spontan som responderer på hendelser eller innspill der og da fra elevnene. Dette sammenfaller med Støle-Nilsen (2022 ss.153-165) sine kategorier av seksualitetsundervisningen.
Den digitale hverdagen bidrar til utfordringer i undervisningen fordi det krever en egen kompetanse blant barn og unge i det å kunne navigere på nettet, både i informasjonssøk og i samhandling med andre. Utfordringer med ungdomskulturen og bruk av digitale medier inklusive spredning av nakenbilder trekkes frem av helsesykepleierne som en reell utfordring på mellomtrinnet. Dette kan føre til at elevene som utsettes for dette kan få problemer med sin psykiske helse. Begge yrkesgrupper snakker om pornopåvirkning blant elevene. Dette registreres via en ikke aldersadekvat adferd blant noen elever og et seksualisert språkbruk i elevgruppa. For å møte elevene på dette området av seksualitetsundervisningen er det viktig for både lærerne og helseykepleierne å innta en ikke dømmende holdning, tørre å snakke med barna om sensitive tema (Mason 2010) og undervise for digital dømmekraft (Medietilsynet 2021). | |
