| dc.description.abstract | Det overordna temaet for denne masteroppgava er lesestrategier. Å kunne lese regnes som en nøkkelferdighet for å klare seg i samfunnet. Lesestrategier er arbeidsmåter som kan brukes i møte med tekst, for å oppnå en bedre forståelse av det en leser. Ifølge kompetansemål i læreplanen i norsk, skal elevene kunne bruke lesestrategier tilpasset formålet etter 7. trinn. Forskning har vist at eksplisitt undervisning i lesestrategier, er effektivt for å styrke elevenes leseforståelse. Annen forskning viser at læreboka fortsatt er viktig for planlegging og gjennomføring av undervisning. Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvilke muligheter utvalgte læreverk i norsk gir læreren for å drive eksplisitt undervisning i lesestrategier. Fordi elevene skal kunne tilpasse bruken av lesestrategier, ser vi spesielt etter muligheter som legger til rette for eksplisitt undervisning i evalueringsstrategier. Det er en type lesestrategier som handler om å overvåke leseforståelsen og evaluere egen strategibruk. I lys av dette har vi arbeidet ut fra følgende problemstilling: Hvilke muligheter gir to læreverk i norsk etter LK20, femtetrinnslæreren til å arbeide med eksplisitt undervisning i lesestrategier, spesielt evalueringsstrategier?
Metoden vi har benytta er en kvalitativ innholdsanalyse. Det er en metode som egner seg godt til å gjøre en systematisk analyse av et stort tekstmateriale, og er forankra i en hermeneutisk tilnærming. Med utgangspunkt i flere utvalgskriterier, har vi gjort en analyse av SALTO 5 fra Gyldendal og Ordriket 5 fra Fagbokforlaget. Datamaterialet vi analyserte, var de delene av læreverka som handlet om lesestrategier og undervisning i lesestrategier.
Funn fra analysen viser at begge læreverka gir læreren flere muligheter til å jobbe med eksplisitt undervisning i lesestrategier, men på grunn av svært ulik organisering arter disse mulighetene seg forskjellig. SALTO presenterer alle lesestrategiene i bokas første kapittel, og legger opp til et systematisk bruk av strategiene gjennom hele året. Ordriket presenterer en ny strategi i hvert kapittel, og ikke før i bokas siste kapittel, er alle ti lesestrategiene presentert. SALTO har egen oppskrift til hvordan strategiinnlæringa generelt bør foregå, mens Ordriket har et eget modelleringsforslag tilpasset hver enkelt lesestrategi. SALTO-strategiene er gjennomgående knyttet til tekstene elevene leser. Det er ikke like systematisk i Ordriket, der arbeidet med strategiene kan oppleves som løsrevet fra tekstene. SALTO framhever det å overvåke leseforståelsen som den viktigste lesestrategien, og legger til rette for at elevene skal utvikle metakognitiv bevissthet om egen leseprosess og kunne bruke lesestrategiene formålstjenlig. Ordriket legger ikke opp til at elevene skal øve seg på å overvåke egen leseforståelse. Evalueringsstrategiene i Ordriket fokuserer mer på kildekritikk og arbeid med ordlæring. Oppsummert kan vi si at SALTO og Ordriket byr på ulik grad av støtte til lærer i strategiinnlæringa, både på grunn av ulik organisering og på grunn av ulike prioriteringer. Denne studien konkluderer derfor med at SALTO gir læreren flere og bedre muligheter til eksplisitt undervisning i lesestrategier, spesielt evalueringsstrategier, enn Ordriket. | |
