Rus i fengsel
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3080941Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn og formål: I Norge sitter mer enn 3500 mennesker til enhver tid i et norsk fengsel. En betydelig andel av disse innsatte har hatt, har fortsatt eller får et forhold til rus på et eller annet stadie. Det finnes flere sammenhenger mellom kriminalitet og rus. I tillegg kan fengsler inneha rammer som kan virke motvirkende mot innsattes rusfrihet. Det finnes en del forskning rundt kriminelle karrierer i forhold til debut og varighet, men det er tilsynelatende lite studier rundt bedring av kriminalitet og forslag fra innsatte selv. Dette er problematisk ettersom at rus i sammensetning med kriminalitet kan skape flere uheldige konsekvenser, både for individet og samfunnet for øvrig. Derfor er det viktig å utbrede kunnskap om hva fengslene kan bidra med for å fremme innsattes rusfrihet, slik at en kan bidra til bedring hos innsatte. Dersom bedring blir lagt til rette for, kan en samtidig forhindre samtlige fremtidige fengslinger.
Metode: Metoden som blir anvendt er basert på Rapid review, også kalt forenklet systematisk kunnskapsoppsummering på norsk. Forenklet systematisk kunnskapsoppsummering baseres på de samme prinsippene som en tradisjonell systematisk kunnskapsoppsummering. Forenklet systematisk kunnskapsoppsummering ble anvendt for å kunne danne en systematisk kunnskapsoppsummering på en raskere og mindre ressurskrevende måte, samtidig som at metoden fortsatt kan møte kravet om systematikk og transparens. Metoden gjennomgikk fem stadier, herunder; 1) Operasjonalisering: scope og seleksjonskriterier, 2) Litteratursøk: søkestrategi, datakilder, innhenting, 3) Screening: gjennomgang av identifiserte publikasjoner, 4) Koding og analyse og 5) Sammenstilling og oppsummering av funn.
Funn: Det ble funnet frem til at 65 prosent av informantene fra studien til SERAF (2016) hadde erfaring med bruk av alkohol, narkotika og/eller medikamenter som ikke var forskrevne, for å oppnå rus. Under soningen ble det vist til at 35 prosent hadde anvendt rusmidler. Det er lite data på innsattes rusbruk etter løslatelse, men det er allikevel noen indikasjoner for at rusbruket fortsetter. Deriblant ble det vist til at blant SERAF (2016) sine informanter som oppga et daglig bruk av rus før fengsling, var det hele 80 prosent av dem som hadde tidligere sittet inne. I tillegg er det vist til at dødsfall forårsaket av overdose, er årsaken til 85 prosent av dødsfallene som inntreffer hos innsatte en uke etter løslatelse. I spørsmål om hvilke faktorer i fengselet som påvirker innsattes rusbruk og rusfrihet, ble tre temaer fremstilt, herunder; 1) fengselets funksjon og rammer, 2) det relasjonelle miljøet og 3) informasjon, råd og veiledning. I spørsmål om hva fengselet kan bidra med for å fremme innsattes rusfrihet, ble temaet «behandling istedenfor straff» vist til.
Diskusjon: Funnene kan knyttes opp til teorien om Recovery[1]. Dette baseres på at funnene tyder på at fengselets oppbygging hindrer innsattes mulighet for egen vekst og bedringsmuligheter. Videre kan kriminalitet og rusmiddelavhengighet se ut til å utvikles og opprettholdes av flere sammenhengende faktorer som relasjonelle, sosiale, kulturelle, politiske komponenter, psykologiske- og biologiske faktorer. På grunnlag av dette kan Recovery som perspektiv fremme god helse, ettersom at de tar hensyn til samspillet mellom flere elementer på bakgrunn av personens egnes stryker og svakheter. Samtidig får personen selv kunne medvirke i arbeidet i sin egen recoveryprosess.
Konklusjon: I tillegg til at det er ønskelig å legge til rette for recovery innad i fengslene, ønskes det mer forskning rundt fengselets påvirkning på innsattes rusbruk og videre forslag til hva fengselet kan bidra med for å fremme innsattes rusfrihet. Dette begrunnes med at det tilsynelatende finnes en del forskning rundt kriminelle karrierer i forhold til debut og varighet, men det er dog lite studier rundt bedring av kriminalitet og forslag fra innsatte selv. I denne studien har det kun blitt funnet en aktuell artikkel, Amundsen (2009). Det kunne derfor vært ønskelig å ha flere lignende studier med flere informanter og i nyere tid, slik at det kunne fremkommet mer og annen informasjon som kunne bidratt til rusfrifremmede miljø i fengslene.