| dc.description.abstract | Masteroppgaven «Å finne mening i tilbedelsens rom» er en sosialsemiotisk analyse av hellige rom knyttet til de tre abrahamittiske religionene jødedom, kristendom og islam. I et lokalt og globalt perspektiv har religion en viktig funksjon, både på det individuelle, sosiale og kulturelle plan. Religion er dessverre også årsak til politiske konflikter, og skal en bygge broer mellom mennesker, kan kunnskap om religionenes materielle dimensjon være nyttig å ha. En slik kunnskap er i tråd med læreplanen LK20, som sier at elevene skal få «innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 3). Å bruke spatiale tekster i undervisningen bygger på norskfagets utvidede tekstbegrep, og kan være en spennende innfallsvinkel for elevene til å oppleve ulike tekster. Ved å analysere og tolke hellige rom kan elevene lære teksttolkning, samtidig som de får kunnskap om hvilken mening hellige rom kan skape.
I masterprosjektet mitt har jeg undersøkt hvilken funksjon og mening de tre hellige rommene og de semiotiske ressursene materialitet og farger kommuniserer i en sosial sammenheng. Rommene jeg har analysert, er den jødisk-ortodokse synagogen i Oslo, en luthersk kirke i Sandnes og den sunni-muslimske moskéen i Skien. Analysen er i hovedsak basert på Michael Hallidays teori om metafunksjonene (2004), Louise Ravelli og Robert James McMurtries teori og analyse av spatiale rom (2016), og Michael O´Tooles analyse av arkitektur (2011). I tillegg har jeg brukt Per Ledin og David Machins (2016) og van Leeuwens (2018; 2022) teori og analyse av meningspotensiale i materialitet og farger.
Sentrale funn har avdekket hvordan både helheten og de semiotiske ressursene visualiserer metaforer og konnotasjoner hentet fra de religiøse doktrinene. Doktrinens føringer kommer tydeligst til uttrykk i synagogen og kirka, der likhetene mellom rommene også er størst. Moskéen synliggjør i større grad at inspirasjonen til materialitet og farger er hentet fra ulike land og kulturer. Kulturkontekst og situasjonskontekst bidrar til å understreke hvordan rommene samhandler med betrakteren, slik McMurtrie (2017) forklarer. Drøftingen skildrer også hvordan rommene kan brukes norskdidaktisk og i tråd med LK20, og et praktisk undervisningsopplegg ligger ved. | |
