Digitale ferdigheter i norskfaget

Abstract

Bakgrunnen for vår masteroppgave, er et skifte i hvordan man forstår begrepet digitale ferdigheter i læreplanen i norsk. Siden digitale ferdigheter ble introdusert i læreplanen, har forståelsen gradvis vært i endring, og i LK20 ligger forståelse ikke lenger kun på et instrumentelt plan, men også i at elevene også skal utvikle en kritisk og etisk bevissthet for å kunne ta selvstendige valg. Vi ønsket å se hvordan dette ble reflektert i læremidler i norskfaget. Vår problemstilling er: Hvordan kommer forståelsen av digitale ferdigheter til syne i nye læremidler i norsk for ungdomstrinnet?

Ved hjelp av kvalitativ lærebokanalyse for å analysere studerer vi til sammen fire utvalgte utdrag fra to ulike læremidler.

Studiet viser oss at læremidlene i stor grad forholder seg til digitale ferdigheter som instrumentelle ferdigheter og som kritiske ferdigheter i betydningen kritisk tekstanalyse. Men det finnes også potensiale i tekstene for å arbeide med kritisk tekstanalyse. Måten teksten og oppgavene er lagt opp på, tilsier midlertidig at læreren må ha gode kunnskaper om kritisk literacy for å realisere dette potensialet. Dette for å kunne kompensere for forklaringer og kriterier som ikke blir oppgitt i tekstene, og for å kunne oppdage potensiale til å utvikle elevenes dømmekraft og digitale dannelse.

Konsekvensene av at læremidlene har en noe begrenset eksplisitt forståelse av digitale ferdigheter i alle nivåene, er at man er avhengig av at en lærer har en god digital kompetanse, kunnskaper om hvordan man kan bruke digitale verktøy og digitale ressurser i læringsprosesser, og kunnskaper om i hvilke kontekster barn og unge både produserer og kommuniserer på sosiale medier.