| dc.description.abstract | Læreplanen for naturfag beskriver hva bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema handler om. Et av de sentrale punktene er at elever skal få kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger. Samtidig må beskrivelsene i læreplanen tolkes, noe som medfører stort ansvar, men også frihet for den enkelte læreren til å selv velge hva og hvordan bærekraftig utvikling skal undervises. For å undersøke hvordan læreplanens beskrivelse kommer til uttrykk i skolen, har vi valgt å gjennomføre intervjuundersøkelser med tre naturfagslærere på ungdomsskolen. Studien har følgende problemstilling: Hvordan tolker utvalgte ungdomsskolelærere LK20s beskrivelse av bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i naturfag, og hvilke refleksjoner har de om hvordan elevene kan utvikle kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger?
Det teoretiske rammeverket for studien er ulike perspektiver på utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Det er hovedvekt på handlingskompetanse, ulike perspektiver innen UBU som faktabaserte, normative og pluralistiske tilnærminger og en didaktikkmodell som har til hensikt å fremme sustainability commitment som innebærer intellektuelle, emosjonelle og praktiske aspekter ved læring.
Våre funn tyder på at lærerne knytter miljøbevisste handlinger i skolesammenheng først og fremst til de hverdagslige handlingene elevene gjør selv, men også til at elevene skal kunne påvirke andre. Eksempler på disse handlingene er at elevene regulerer forbruket sitt og at de kildesorterer, eller påvirker andre til å gjøre det samme. Lærerne poengterer også et mål om at elever i fremtiden kan utføre handlinger som bidrar til innovative løsninger på bærekraftsutfordringer. For at elevene skal kunne gjøre miljøbevisste handlinger, trenger de ifølge lærerne å bli bevisste. Det innebærer at elevene skal tilegne seg relevante kunnskaper, kunne se sammenhenger og relatere sine egne liv til bærekraftsutfordringene. Elevene bør også utvikle evnen til å ta ansvar for sine handlinger, noe som krever en følelse som motiverer dem. I tillegg vektlegger lærerne at elevene trenger nok kunnskap og innsikt for å kunne argumentere for miljøbevisste handlinger.Funnene om lærernes refleksjoner om hvordan elevene kan bli bevisste og ansvarlige, handler i stor grad om at de får oppleve undervisningen som autentisk. Dette innebærer at elevene undersøker og ser etter tegn på miljøutfordringer, og at det benyttes relaterbare produkter i undervisningen. Ulike produkter knyttes til elevenes forbruks- og kildesorteringsvaner og ulike perspektiver på bærekraftsutfordringer. Våre funn tyder på at lærerne vektlegger fagkunnskap, men at den knyttes mot en pluralistisk tilnærming gjennom ulike perspektiver og argumentasjon, eller normativ tilnærming ved at valgt faginnhold har til hensikt å lede til ønskede handlinger. | |
