| dc.description.abstract | Denne mastergradsavhandlingen omhandler god praksis i møte med ufrivillig skolefravær. Dette sett fra et lærerperspektiv. For å belyse dette, benyttet jeg problemstillingen: Hvilke praksiser opplever lærere med spesialpedagogisk kompetanse, i grunnskolen i Sørøst-Norge, at fungerer i møte med elever som strever med ufrivillig skolefravær? Målet med denne studien var å finne ut hva lærerne opplevde at fungerte i møtet med ufrivillig skolefravær innenfor områdene; generell praksis, konkrete arbeidsmåter og tiltak, i tillegg til mulige begrensninger for praktisering. Denne mastergradsavhandlingen er skrevet som et lite bidrag inn i forskningsprosjektet På søken etter de gode praksisene i spesialpedagogikk (PraksIS).
I denne mastergradsavhandlingen presenteres en studie med kvalitativ tilnærming; hvor datamaterialet består av tre semistrukturerte forskningsintervju. Informantene er lærere med spesialpedagogisk kompetanse, og alle tre har erfaring fra grunnskolen. I studien presenteres ulike syn på ufrivillig skolefravær, og tidligere forskning innen feltet, i tillegg til relevant lovverk, en tiltakstrapp for skolefravær og RIM-modellen.
Funnene indikerer at disse tre lærerne er nokså samstemte når de forteller om sitt syn og erfaringer omkring hva som virker, altså hvilken praksis som fungerer. De legger stor vekt på at det er viktig å se hver enkelt elev, fremfor å følge bestemte like tiltak for alle. Til tross for dette er de også opptatt av at det er viktig å ha noen modeller og veiledere for hvordan man agerer når elever utvikler ufrivillig skolefravær. Dette for å sikre at arbeidet med ufrivillig skolefravær også blir gjennomført systematisk.
En god relasjon til eleven, et godt skole-hjem-samarbeid, og en forutsigbar skolehverdag, er noe av det informantene trekker frem som viktig, og at elevens stemme må vektlegges. Det kommer også frem at skolesystemet ikke er tilrettelagt for disse elevene, og at det er vanskelig å hjelpe dem i dagens skolesystem. Oppsummert viser resultatene at noe av det viktigste man kan gjøre er å opparbeide en god relasjon til eleven, se hver enkelt elev og tilrettelegge i samsvar med den enkelte elevens behov. | |
