| dc.description.abstract | Tema for denne oppgaven er legitimeringen av kroppsøving som et læringsfag. Det er sett på hva kroppsøvingslærere tilrettelegger for i undervisningen, og hva kroppsøvingsfagets plass er i skolen.
Vi har undersøkt følgende problemstilling: «Hvordan legitimerer og tilrettelegger kroppsøvingslærere på barnetrinnet for faget som et læringsfag?». Det har foregått debatt omkring hvorvidt faget praktiseres som et læringsfag. Da mye av forskningen på faget er gjort på høyere trinn, er det nødvendig å også inkludere barnetrinnet.
Studien baserer seg på kvalitative data, hentet fra dybdeintervjuer med seks kroppsøvingslærere. Alle arbeidet på barnetrinnet og hadde relevant kompetanse i faget. Denne metoden ble valgt for å få innsikt i deres tanker og refleksjoner om læring, samt opplevelser av å undervise i kroppsøving.
Det teoretiske rammeverket for oppgaven er David Kirks the id2
of physical education som brukes for å forstå faget i et samfunnsperspektiv. The Arnoldian concept of movement av Peter Arnold er benyttet for å se hvordan det tilrettelegges for læring om, gjennom og i bevegelse i undervisningen.
Funn i denne undersøkelsen typer på at fagets helse- og danningspotensial blir brukt som legitimering av faget. Det tilrettelegges for læring gjennom et bredt sprekt av idretter, hvor målet ikke er å lære idrettene i sin helhet, men brukes som verktøy for å lære gjennom aktivitet. Fire av informantene gir uttrykk for at et formål med faget er å inspirere elever til å starte med idretter på fritiden, mens de to andre legger vekt på å inspirere elevene til mer generell aktivitet i hverdagen.
Funn indikerer at det planlegges lite målrettet mot spesifikk læring i faget da det først og fremst tas utgangspunkt i hvilke aktiviteter eleven skal gjennom, ikke hva de skal lære. Et flertall av informantene oppgir også at de ikke forteller elevene om læringsmål for timen.
Nøkkelord: kroppsøving, legitimering, læringsfag, helse, idrett, danning, læreplan. | |
