| dc.description.abstract | Dette masterprosjektet er en undersøkelse av 5-åringers lek og lekende uttrykk. Undersøkelsen tar for seg hvordan barnehagelæreren kan lytte til barns lekende uttrykk med alle sanser for å utvide sin forståelse av lek. Utgangspunktet for prosjektet er en stor interesse og nysgjerrighet for det store området lek. En interesse som blant annet handler om å synliggjøre lekens vesen, dens frivillighet og som verdifull i seg selv. Min skepsis og bekymring for tendensen vi ser i samfunnet, der leken ser ut til å måtte vike plass for mer læringsorienterte aktiviteter ligger også som bakteppe for studien.
Prosjektet gjennomføres i lys av et fenomenologisk og kroppsfenomenologisk perspektiv, noe som setter preg på hvordan prosjektet gjennomføres. Forståelse og forforståelse bringes frem som noe subjektivt og basert på tidligere erfaringer. Gjennom etnografi og autoetnografi, som en del av metodene studeres problemstillingen. Fokuset ligger da på å utvikle hverdagskunnskap og på kunnskap som utvikles i møte mellom mennesker.
Hensikten med masterprosjektet er å utvide barnehagelæreres forståelse for lek. Gjennom å lytte med mer enn alle sanser til barns lekende uttrykk, gir undersøkelsen en pekepinn på hvilke måter som kan utvide denne forståelsen. Barns lekende uttrykk oppdages ofte som små, nesten usynlige signaler og gester i samspillet mellom barna. Uten å lytte med alle sanser, og uten å ta seg tid, ville ikke disse uttrykkene blitt oppdaget. Begrepene barneperspektiv og emergent lytting er sammen med lek, lekende uttrykk, forståelse og improvisasjon, begrepene barneperspektivet og emergent lytting sentrale begrep i teksten.
Empirien i denne undersøkelsen er samlet inn ved å observere barn i lek og i barnehagehverdagen for øvrig. I tillegg er det gjennomført samtaler med barn, der hovedfokuset var på deres tanker om lek og den voksnes rolle. Dermed bringes flere stemmer inn i forskerprosjektet.
Funnene i masterprosjektet synliggjør at barnehagelærere gjennom å lytte med alle sanser kan oppdage nye sider ved leken og ved barns lekende uttrykk. Prosjektet synliggjør også at barna i undersøkelsen tenker annerledes enn barnehagelæreren om skillene mellom lek og andre lystbetonte aktiviteter. Dessuten kan funnene tyde på at om barnehagelæreren tør å gå inn i det uvisse og sette seg på og ut av spill, kan ny erkjennelse oppstå. Denne erkjennelsen kan berike både barnehagelærerens og barnets liv i barnehagen. | |
