| dc.description.abstract | Denne mastergradsavhandlingen har tatt utgangspunkt i de nye forventningene om lek og lekpregede aktiviteter, som etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 skal prege begynneropplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Forskning viser samtidig at læreboka har en sentral rolle i norskundervisningen hos de yngste elevene (Bjørnestad et al., 2022a), og jeg ser det derfor som svært relevant å undersøke hvordan lesetekstene imøtekommer forventningene om lek i undervisningen.
Formålet med denne studien var å utvikle kunnskap og få økt innsikt i hvordan et utvalg lærebøker tilhørende 2.trinn tilrettelegger for lekpregede aktiviteter i arbeidet med lesetekstene, gjennom problemstillingen: Hvordan inviterer to læreverk i norsk til en lekbasert tilnærming i arbeidet med lesetekstene? Ved å benytte en kvalitativ, teoridrevet innholdsanalyse, blir læreverkene Norsk2 og Salto2A analysert og drøftet opp mot sentrale teorier og forskningskartlegginger, utført av kjente skandinaviske lekforskere. Noen av de sentrale lekforskerne som kommer til syne i denne studien er Sølvi Lillejord, Kristin Børte og Katrine Nesje (2018), Ole Fredrik Lillemyr (2019), Liv Torunn Eik (2011; 2022), Stig Brostöm (2019), Maria Øksnes (2010; 2020), Trine Solstad (2016; 2022), samt Margareta Öhman (2020). Disse forskerne ser leken som sosialt betinget, preget av aktiv deltakelse og i sammenheng med læring, som også samsvarer med min forståelse av begrepet om en lekbasert tilnærming til læring, som jeg har benyttet i min problemstilling.
Denne studien har en rekke sentrale funn, hvor blant annet lærerveiledningene legger opp til et variert utvalg av lekpregede aktiviteter i møte med lesetekstene, som også er i tråd med nyere forskning. Samtidig dominerer de lærerstyrte aktivitetene, i lyset av frilekens fravær. Tross manglende oppgaver på frilek, inneholder læreverkene mange gode skriveoppgaver som fremmer kreativitet og utforskning, som jo er viktige kjennetegn på lekens natur. Studien finner at læreverkene inneholder mange lekbaserte former for læring, som vil kunne motivere og inspirere til frilek og utforskning, på andre arenaer enn kun i undervisningssammenheng. Læremidlene virker for meg samstemte i sine lekpregede metoder, likevel innlemmer de lekens kjennetegn noe ulikt i møte med lesetekstene. Studien finner også lite lekpregede- og elevinitierte aktiviteter gjennom elevbøkene, noe jeg mener kan påvirke elevenes motivasjon og inspirasjon til videre lekne tekstopplevelser. I henhold til lesetekstene er det oppgavene som bygger på de estetiske lesemåtene og arbeidsmetodene, som i størst grad ivaretar læreverkenes lesetekster. | |
