| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg hvordan elevenes egne følelser av mestring, motivasjon og læringsutbytte endrer seg ved bruk av uteskole i matematikkundervisningen i temaet «areal og omkrets». Bakgrunnen for oppgaven er undersøkelser som viser at barn trenger bevegelse og variasjon i matematikkundervisningen. Oppgaven er inspirert av Teachout prosjektet, resultatene fra min forskning vil derfor sees opp imot dette prosjektet.
Det empiriske materialet ble hentet ved bruk av spørreundersøkelser og observasjoner av undervisninger inne i klasserommet og ute. Analysen ble gjort ved bruk av Braun og Clarke sin analysemodell, der jeg har valgt å danne kategorier, for så å legge både resultater fra spørreskjema og observasjoner inn under disse. Arne Nicolaisen Jordets teorier og forskning om uteskole er det teoretiske grunnlaget for oppgaven, samt Deweys ideer om hvordan barn lærer best. Teorien utvides med annen forskning.
I studien har jeg observert en 6. klasse i fire nittiminutters matematikkundervisninger, elevene har etter hver undervisning fått utdelt et spørreskjema der de skal krysse av på syv spørsmål, med en skala fra 1-10, der 1 er lavest og 10 er høyest (Spørreskjema). Spørsmålene går ut på hvordan elevene oppfattet undervisningen, sin egen innsats og motivasjon. Spørsmålene og undersøkelsen er anonym ettersom elevene kun svarer ved bruk av kryss med blyant. Observasjonene er anonyme ettersom det ikke blir nevnt noen personlige opplysninger som kan spores tilbake til skolen eller elevene. | |
