| dc.description.abstract | Denne kvalitative studien har hatt som mål å undersøke kommunikasjonens betydning i samarbeidet mellom skole og hjem rundt elever med utfordrende atferd. Utfordrende atferd i denne sammenhengen handler om de elevene som utfordrer lærere med utagering. Bakgrunnen for valg av akkurat dette temaet handlet om flere faktorer. Jeg har jobbet flere år i skolen som ufaglært både før og underveis i studietiden. Der fikk jeg mange erfaringer som lærer, samtidig som jeg også er mor til barn som går på skolen. Jeg har derfor vært både avsender og mottaker i kommunikasjonssituasjoner mellom skole og hjem og jeg har opplevd det som utfordrende. Det er lovpålagt å samarbeide med foreldre når man jobber som lærer, og etter fem års studie syns jeg fortsatt at jeg manglet konkrete måter å kunne samarbeide med foreldre på, spesielt når det kom til hvordan man bør kommunisere med dem. Derfor ville jeg undersøke dette temaet slik at “verktøykassen” min kunne fylles opp med nyttig kunnskap når jeg skal jobbe i skolen fremover.
Problemstillingen jeg valgte for å undersøke hvordan kommunikasjonen har betydning for samarbeidet mellom skole og hjem rundt elever med utfordrende atferd, var:
Hvordan kan kommunikasjonen mellom skolen og hjemmet bidra til et bedre samarbeid rundt elever med utfordrende atferd?
For å utforske denne problemstillingen ønsket jeg å gå inn i praksisfeltet hvor jeg intervjuet lærere som hadde erfaring med å kommunisere med foreldre til elever med utfordrende atferd. Resultatet av studien viste at kommunikasjonen har betydning for samarbeidet mellom skole og hjem når elevene har en utfordrende atferd. Mye tyder på at gjensidig kommunikasjon har flest fordeler og gir best muligheter for et godt samarbeid. Foreldre som får gjentatte, negative meldinger fra lærere gjennom enveis kommunikasjon, vil mest sannsynlig kunne oppleve kommunikasjonen som dårlig, de vil fortsette å føle at de ikke blir hørt og føle seg devaluert som foreldre. Dette innvirker negativt på samarbeidet ved at de kan bli kritiske og trekke seg unna, som igjen kan føre til at læreren også trekker seg unna. I enveis kommunikasjon kan det derfor virke som mest mulig hensiktsmessig for samarbeidet at innholdet som kommuniseres er positivt og at man på forhånd har blitt enige om en hensikt med kommunikasjonen. | |
