| dc.description.abstract | I styringsdokumentet fra kunnskapsdepartementet står det at «Elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.7). Sett i sammenheng med at både ordet sang har forsvunnet fra den overordnede delen i lærerplanen og vi har fått en ny grunnskolelærerutdanning hvor man kan, og 95% velger bort estetiske fag (Beckmann & Christensen, 2022, s.142), er påstanden fra en artikkel i Krafttak for sang at det synges mindre i dagens skole (Krafttakforsang, 2020). Gjennom forskning og egen observasjon er det mye som tyder på at musikk har en effekt på oss mennesker som gjør at den egner seg godt som et pedagogisk verktøy i undervisning, og kanskje spesielt i begynneropplæringen. For å kunne utnytte dette verktøyet er det dermed viktig at lærere har kunnskap om bruk og effekt for å utnytte det på best mulig måte.
Som masterstudent her jeg hatt et ønske om å belyse dette temaet og undersøke lærernes eget syn på området. Det teoretiske grunnlaget er bygget på et holistisk læringssyn sammen med forskning på musikkens effekt på mennesker. Gjennom en spørreundersøkelse som er gjort på Sør- og Øst-Norge hvor ulike lærere i første og andreklasse har beskrevet sin egen bruk av musikk som pedagogisk verktøy og refleksjonene rundt dette. Funnene som er gjort i dette prosjektet viser at samtlige lærere bruker sang i begynneropplæringen på ulike måter. Noen er usikre på effekt og bruk, og velger derfor å bruke sang til å sette rammer for dagen. Musikk i andre former enn sang er nevn i undersøkelsen, men ser ikke ut som er nyttet i stor grad. Alle lærere som har deltatt i spørreundersøkelsen viser en enighet i at musikk er et godt pedagogisk verktøy. Derimot blir det hevdet at mangel på kunnskap, tid og tilgang på materiale står i veien for å utnytte dette verktøyet.
Nøkkelord: begynneropplæring, musikk, holistisk læringssyn og pedagogikk. | |
