| dc.description.abstract | Fagområde: Denne masteroppgaven omhandler utviklingsarbeid knyttet til profesjonsfaglig digital kompetanse i Harstad kommune. Problemstillingen lyder: Hvordan omtaler barneskolelærere egen motivasjon i utviklingsarbeid knyttet til profesjonsfaglig digital kompetanse. Herunder undersøker oppgaven hvordan eldre lærere oppfattes i arbeid med profesjonsfaglig digital kompetanse, hvordan utviklingsarbeidet til Harstad kommune oppfattes av lærerne, samt hvilken kjennskap lærerne har til det profesjonsfaglige digitale rammeverket. Teori: Oppgaven utnytter motivasjonsteori og teori og forskning knyttet til profesjonsfaglig digital kompetanse for å undersøke problemstillingen, med bakgrunnen som hentes fra utviklingsarbeidet som en kontekstuell overordnet ramme. Selvbestemmelsesteorien utnyttes sentralt i analysen av motivasjon, hvorav rammeverket for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse og TPCK-modellen brukes for å forklare lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Metode: Oppgaven benytter seg av kvalitativ metode gjennom bruk av dybdeintervjuer. Tematikken ble identifisert i forkant og tilhørende intervjuguide ble utformet med utgangspunkt i teori og forskning på feltet. Innsamlede data ble transkribert, analysert, kategorisert og kodet før tolkningen. Data: Oppgavens analyse bygger på tre dybdeintervjuer av lærere fra ulike barneskoler i Harstad kommune. Denne dataen ble innsamlet ved hjelp av lydopptak og feltnotater. Konklusjon: Barneskolelærere i Harstad kommune omtaler egen motivasjon i møte med profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til utviklingsarbeid som god, men varierende. Lærerne erfarer primært kontrollert motivasjon under utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet i kommunen omtales av respondentene som mangelfullt på et helhetlig plan uavhengig av innhold. Utviklingsarbeidet preges av utfordringer som medfører at disse sjelden gjennomføres og fullføres. Lærerne erfarer lite medbestemmelse og autonomi i utvelgelsen av utviklingsarbeidene. Lærernes kjennskap til rammeverket til Kelentrić et al. er begrenset, og de trekker lite fra teori i samtale om profesjonsfaglig digital kompetanse. | |