| dc.description.abstract | Prosjektets bakgrunn: Kroppsøvingsfagets legitimeringsgrunnlag har blitt diskutert både nasjonalt og internasjonalt. Vinje et al (2021) stiller spørsmålet om vi har et forståelig kroppsøvingsfag, og hevder endringene som er gjort i ny læreplan (LK20) i praksis gjør det vanskelig for lærere å tolke faget likt. Kirk (2010) drøfter også endringer i faget. Han mener faget, slik det har blitt undervist til nå, med fokus på innlæring av idrettsteknikker, ikke er holdbart i fremtiden. Han viser til 3 mulige fremtider for kroppsøvingsfaget; uforandret fra dagens praksis med små endringer, reformert med store forandringer, eller utslettet som fag (Kirk, 2010). Kirk og Casey (2021) hevder modellbasert praksis er en mulig reform faget kan ta, som kan være en positiv, fremtidsrettet undervisningsform. Ved å bruke ulike pedagogiske modeller, kan man oppnå et bredere sett med læringsutbytter enn ved tradisjonell undervisning. Det er gjort lite forskning på modellbasert praksis på mellomtrinnet i en norsk kontekst. Med bakgrunn i dette ønsker jeg å erfare hvordan modellbasert praksis kan implementeres i en norsk kroppsøvingskontekst på mellomtrinnet.
Målet med prosjektet: Prosjektets mål er å løfte frem mine egne erfaringer med å implementere modellbasert praksis på mellomtrinnet i en norsk kroppsøvingskontekst. Datamaterialet i prosjektet skal drøftes opp mot norske styringsdokumenter, nasjonal og internasjonal forskning og erfaringer.
Metode: I mitt masterprosjekt har jeg brukt selvstudie av praksis som handler om å utforske sammensmeltingen av selvet og praksis (Casey et al., 2017). Selvstudium handler om å lære av erfaringer. LaBoskey (2004) beskriver erfaringsbasert selvstudium som en viktig forskningsmetode innenfor pedagogikken spesielt. Å lære av erfaringer og samtidig dele disse erfaringene gjør at andre lærere eller lærerstudenter kan ta med seg dette i sin egen praksis (LaBoskey et al., 2004, s. 819). Jeg har samlet empiri ved å skrive refleksjonslogg med utfordringer og positive erfaringer, samt hatt samtaler med kritisk venn.
Resultater: Resultatene viser at mine erfaringer med modellbasert praksis var utfordrende og tidkrevende i starten. Når jeg satt rammene for undervisningen og elevene utviklet forståelsen av at kroppsøving er et læringsfag opplevde jeg at vi oppnådde et bredere og dypere læringsutbytte, en mer elevsentrert undervisning, og en bedre måte å skape relasjon til elevene på. Det er hovedfunnene i min erfaring med modellbasert praksis.
Konklusjon: I selvstudie av min praksis, som besto av en implementering av modellbasert praksis, konkluderes det med at min erfaring rundt en slik praksis er god. Det oppleves at elevene får et bredere og dypere læringsutbytte, som treffer læreplanen på en annen måte enn den tradisjonelle undervisningen. En mer elevsentrert undervisning fører til at elevene tar mer ansvar for egen læring, får tillit til meg som lærer og tar med seg erfaringer i nye situasjoner. Konklusjonen er at modellbasert praksis kan være en måte å reformere faget på, basert på Kirks (2010) tre fremtider, samt en ny måte å operasjonalisere målene i læreplanen (LK20). | |
