Show simple item record

dc.contributor.advisorSchjelderup, Anne Pernille
dc.contributor.authorBrenna, Stine
dc.contributor.authorNordahl, Elina Madeleine
dc.date.accessioned2023-07-15T16:41:35Z
dc.date.available2023-07-15T16:41:35Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.usn:wiseflow:6794095:54503228
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3079342
dc.description.abstractFormålet med oppgaven er å undersøke det tverrfaglige temaet, Folkehelse og livsmestring, som ble en del av Overordnet del, og læreplan i fag etter fagfornyelsen i 2020. I denne oppgaven blir det gjennomført en dokumentanalyse av læreplanen, Kunnskapsløftet 2020. Vi ønsker å se nærmere på hva som er hensikten med det tverrfaglige temaet, og hvordan temaet blir beskrevet og sett i sammenheng med resten av læreplanen. Vi har særlig fokus på begynneropplæring, og hva som er viktig for små barns læring og videre personlige utvikling. Dette innebærer blant annet hva som er nødvendig for å utvikle god fysisk og psykisk helse, både her og nå, men også i et fremtidig perspektiv. Vi vil også fokusere på hvordan implementering av Folkehelse og livsmestring kan bidra til elevenes nåtidige og fremtidige livsmestring. Et av skolens oppdrag er å forberede elevene på et fremtidig arbeids- og samfunnsliv, og det er lærernes oppgave å gi elevene best mulig forutsetning. Problemstillingen til denne oppgaven er: Hvilke føringer legger gjeldene læreplan for implementering av folkehelse og livsmestring i begynneropplæring? Problemstillingen legger grunnlag for oppgavens innfallsvinkel. I denne studien ønsker vi å få bredere forståelse av læreplanen som både forskrift og verktøy i arbeidshverdagen. På bakgrunn av dette har vi valgt en kvalitativ tilnærming, med dokumentanalyse som metode. Dokumentet vi har valgt å analysere er læreplanen, Kunnskapsløftet 2020. Oppgavens teoretiske rammeverk presenterer folkehelse og livsmestring gjennom Bandura (1997) og hans teori om å være agent i eget liv, samt mestringstro. I tillegg har vi trukket inn Vygotskijs teori, samt teorier om motivasjon og selvbestemmelse (Maslow og Deci & Ryan). Vi har også undersøkt hvilke aspekter som er viktige for de yngste elevenes læring, og hvilke faktorer som bidrar til å videreutvikle god fysisk og psykisk helse, samt livsmestring. Danningsaspektet er også sentralt i denne oppgaven. På bakgrunn av at folkehelse og livsmestring er et tverrfaglig tema, har vi også trukket inn teori som kan knyttes til norskfaget. De grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og muntlige ferdigheter, er en stor del av norskfaget og et av funnene viser en kobling mellom disse ferdighetene og Folkehelse og livsmestring. Et sentralt funn vi har bemerket oss i studien er at det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring henger tett sammen med resten av Overordnet del og kompetansemålene i norsk etter 2.trinn. Folkehelse og livsmestring omhandler mer enn bare god fysisk og psykisk helse, og disse perspektivene belyses gjennom hele Overordnet del. Selv om vi ser sammenheng mellom folkehelse og livsmestring som eget kapittel, og resten av læreplanen, viser likevel et av funnene til en uklarhet i definisjonen om hva folkehelse og livsmestring egentlig dreier seg om.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleFolkehelse og livsmestring i skolen: En læreplan for dagens og fremtidens samfunn
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record