| dc.description.abstract | Formålet med og tema i denne studien har vært å belyse forhold som er sentrale for å utvikle og vedlikeholde nære relasjoner i skolen. Vi har hatt et ønske om at studien skal bidra med nyttig og relevant forskning om et tema som vi har vist til er helt nødvendig i lærerprofesjonen. Det finnes flere forskningsstudier, blant annet Drugli (2012), og Van Bergen og McGrath (2019), som viser hvor viktig lærer-elev-relasjoner er i lærerprofesjonen. Blant annet viser Drugli (2012) at det emosjonelle, sosiale og faglige henger sammen. For å kartlegge og undersøke hvilke forhold som anses som grunnleggende i en god og nær relasjon, har vi gjennom et kvalitativt forskningsdesign intervjuet fire kontaktlærere på barnetrinnet.
Studien benytter en kvalitativ forskningsmetode som baserer seg på semistrukturert intervju av fire erfarne kontaktlærere i den norske barneskolen. Intervjuet ble videre analysert gjennom en tematisk analyse som beskrevet av Braun og Clarke (2006). Dette gav oss rike data og ulike temaer innen relasjonskompetanse og livsmestring. Det var flere forhold ved relasjonsarbeidet som fremstod som sentrale for å utvikle nære lærer-elev-relasjoner. Blant annet viser våre funn at trygghet er en forutsetning for å fremme nærhet i relasjoner mellom lærer og elev. Videre viser funn at det er sentralt for lærere å «se bak» elevatferden og vise interesse for eleven og dens livsverden. En følelses- og samspillsfokusert tilnærming trekkes frem som verdifull i dette arbeidet. Resultatet av dette fører ofte til bedret livsmestring hos elevene gjennom sosial fungering og et trygt og godt fellesskap.
Masteroppgaven ønsker å bidra til mer kunnskap og innsikt om forhold som kan påvirke det relasjonelle arbeidet i den norske barneskolen, og at skoler, pedagoger og fremtidige lærere kan finne denne informasjonen nyttig, spennende og inspirerende. Oppgaven deler også avslutningsvis egne refleksjoner om utvikling av profesjonsfaglig kompetanse og tilhørighet i et fremtidig profesjonsfellesskap. | |
