| dc.description.abstract | Målet med denne oppgaven var å se om lærere tilrettelegger for lek i undervisningen og se dette inn mot lekens plass, behovet for lek og hvordan lek kan bidra til utvikling. Valget for å nå dette målet falt på en kvalitativ forskningsmetode og observasjon. Problemstillingen min «Hvordan legger lærere til rette for lek i undervisningen hos de yngste elevene?» danner avhandlingen sin innfallsvinkel.
Prosjektet sin problemstilling utdypes ved hjelp av empiri samlet gjennom en kvalitativ tilnærming. Hvor jeg har observert to lærere og hvordan de har tilrettelagt for leken. Jeg har også observert hva slags rolle de hadde i denne leken og måter man kan inkludere lek på. Hovedsakelig ønsket jeg å få innsikt i lekens plass i undervisningen , hvordan man kan tilrettelegge for denne leken og eventuelt hvordan type lek det ble tilrettelagt for.
Avhandlingens teoretiske rammeverk presenterer leken innenfor et sosiokulturelt læringssyn og viser blant annet hvilken betydning leken kan ha på sosial kompetanse og på barnet sin psykiske utvikling. Teorien viser også ulike forståelser av lek, perspektiver på lek, ulike typer på lek og hva lek i skolen kan være. Diskusjonen i avhandlingen tar utgangspunkt i forskningsspørsmålene som er blitt stilt og kategoriene som ble utarbeidet gjennom kodingen av empirien. Funn som blir presentert innebærer blant annet at lek inkluderes i stasjonsundervisning, at leken bidro til samarbeid og relasjonsbygging og at elevene uttrykte behov for lek ved uro og støy. Det kommer frem at spill og rollelek er de vanligste formene for lek. Andre viktige ting som kommer frem er lærerens rolle i leken og hvordan læreren responderer på behovet for lek. Studien oppsummerer at dette er viktige elementer for å kunne tilrettelegge for lek i undervisningen. | |