| dc.description.abstract | For å finne svar på problemstillingen «Hvilke muligheter gir utforsking av grammatisk kjønn i talespråk for elevers dybdelæring?», fikk jeg med meg 15 elever på vg3 studiespesialisering til å utforske temaet bortfall av grammatisk kjønn i talespråket i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Jeg som masterstudent laget et undervisningsdesign med tilhørende ressursbank til elevenes utforsking, og jeg var selv med som deltagende observatør.
Studien min om dialekter og grammatikk er knyttet opp mot pedagogisk designforskning, fordi denne forskningen ønsker å skape en forandring i den vanlige undervisningsformen, noe som også er min intensjon.
Metoden deltagende observasjon var en av to kvalitative metoder jeg brukte, og den andre var innsamling av data gjennom elevtekster, hvor elevene gruppevis skrev om forskninga de hadde gjort i disse fire byene. I tillegg hadde jeg en kvalitativ spørreundersøkelse i etterkant av gjennomføringen av forskningsprosjektet, for å finne ut av om elevene selv syntes de hadde lært noe, og i hvilken grad de syns de hadde lært. I etterkant av selve forskningsperioden, har jeg analysert elevtekstene elevene lagde i grupper, og også analysert resultatene av spørreundersøkelsen. Videre har jeg diskutert analysen av funnene opp mot teori for å se om det kan ha skjedd dybdelæring.
Analysen ble drøftet opp mot teorien jeg har tatt utgangspunkt i som er fra boka Dybde//læring – en flerfaglig, relasjonell og skapende tilnærming (Østern et al., 2019). Her ser de på dybdelæring som noe mer enn en kognitiv prosess og at dybdelæring er et resultat av relasjonelle prosesser mellom mennesker (Østern et al, 2019). Artikkelen Dybdelæring – historisk bakgrunn og teoretiske tilnærmingen (Gilje et al, 2018), hvor de bruker dybdelæringsbegrepet slik som det blir brukt i læreplanen LK20 (Gilje et al., 2018). Grammatikkdidaktisk teori er en artikkel skrevet av førsteamanuensis i norskdidaktikk, Leif Inge Aa, NTNU (2021), hvor han setter søkelys på hvilken plass han mener grammatikken bør ha i læreplanen og skolen, og knytter det opp til at inngangen bør være gjennom det muntlige.
Funnene jeg har gjort er mange, og i korte trekk kan jeg nevne de her. Jeg fant at designet for læring som er undervisningsdesignet, gav rike muligheter og gode resultater inn i elevenes design i læring, noe som har skapt dybdelæring i elevene.
Med utgangspunkt i læreplanen er det å forstå, bruke fagbegreper og se sammenhenger av største betydning for dybdelæring, og jeg kategoriserte og analyserte funnene fra gruppenes kunnskapsuttrykk, elevtekstene, utfra disse tre begrepene. Utfra dette fant jeg at gruppene har hatt middels til høy grad av dybdelæring. Noe som forsterkes ved at svarene elevene ga på spørreundersøkelsen, bekrefter funnene fra de kvalitative metodene, i og med at elevene selv opplever at de har lært mer, og i middels til høy grad.
Med bakgrunn i læreplanmål for norsk vg3 og kjerneelementene «Språket som system og mulighet» og «Språklig mangfold», og ser dette i sammenheng med analysen, kan man si dette undervisningsdesignet, er faglig relevant og at det sammen med forståelse har skapt dybdelæring ut fra det kognitive perspektivet. Det kognitive perspektivet sammen med det sosiokulturelle perspektivet forsterker også graden av dybdelæring (Gilje et al, 2018). Dette sett i sammenheng med selve utforskingen elevene gjør i gruppearbeidet i forskningsprosjektet, forteller at det også gjennom det sosiokulturelle perspektivet har skjedd dybdelæring.
I tillegg til de andre funnene av dybdelæring gjennom denne studien, har jeg også ut fra de følgende seks punktene som Gilje et al (2018) har trukket fram som viktig for at dybdelæring skal skje, vist at elevene har fått mere tid til å forske på mindre deler av pensum. De har jobbet med spesielt to av fagets kjerneelementer. De har helt fra starten av vært klar over progresjonen i undervisningsdesignet. De har ikke jobbet på tvers av fag, men likevel har utforskingen bidratt inn i det historiske, sosiale og kulturelle perspektivet, og de har vist fagovergripende kompetanser med å være målbevisste, konsentrerte, kritiske og reflekterte. I tillegg er også lærerens didaktiske og fagdidaktiske kompetanse viktig, noe som har kommet elevene til gode gjennom mitt design for læring og gjennom veiledning som deltagende observatør. Utfra disse punktene, mener jeg at det har skjedd dybdelæring.
Videre er denne studien et svar på det førsteamanuensis i norskdidaktikk, Leif Inge Aa, NTNU, etterspør i artikkelen Grammatikkdidaktikk på grammatikkfeltets grunn (2019), nemlig å se grammatikken sammen med det muntlige, i og med at studien min er grammatikk og muntlighet knyttet sammen i et utforskende og lærerikt design for læring. Grammatisk kjønn og talespråk knytter dermed sammen norskfagets kjerneelementer «Språket som system og mulighet» og «Språklig mangfold», og det er akkurat det Leif Inge Aa mener er det riktige å gjøre og den riktige plassen for grammatikken å være (Aa, 2019, s.65). Med bakgrunn i dette er jeg sikker på at nettopp denne koblingen mellom talespråk og grammatikk, mellom kjerneelementene «Språklig mangfold» og «Språket som system og mulighet», har forsterket elevenes grad av dybdelæring både for grammatikken og for dialektlæren.
Gjennom denne avhandlingen prøver jeg å belyse hva dybdelæring er og hvordan man kan avdekke om dybdelæring har funnet sted, dette gjennom å vise til læreplanen og fagets kjerneelementer, gjennom teori og teoretiske betraktninger og gjennom å koble dette opp til funn og analyse av mitt forskningsprosjekt med elevene. | |
