Litterære samtaler om sakprosa i bærekraftundervisningen: Mellomtrinnselevers refleksjoner om natur og bærekraft i møte med to sakprosatekster

Abstract

Bakgrunnen for denne masteroppgaven var et ønske om å lage og gjennomføre et litteraturundervisningsopplegg om natur og bærekraft som hadde et positivt fokus, som en motsats til all den negativt vinkla informasjonen rundt bærekraftspørsmål som det fort kan bli mye av i mediene. Jeg ønska videre at undervisningen ikke skulle legge ansvaret for å rydde opp i miljøødeleggelser hos barna, da jeg tenker at det er vi voksne som må ta ansvar for å gjøre dette, nå. Samtidig ønsker vi selvfølgelig at barn skal bli naturvernere.

Forskningsmetoden jeg brukte var litterære samtaler med elever fra tre syvendeklasser (to klasser i en by og en klasse i ei bygd). Gjennom lesing av tekstutdrag og samtaler om to sakprosabøker om natur prøvde jeg å få en pekepinn på hvilket forhold elevene hadde til bærekraft og lokal natur fra før av, og om deres refleksjoner rundt disse temaene endra seg i løpet av perioden undervisningsopplegget varte. Vi samtalte også om forskjellige språklige virkemidler i tekstene.

Jeg har analysert resultatene med utgangspunkt i teoretiske perspektiver på blant annet bærekraftig utvikling og ulike miljøperspektiver (inkludert Natur-i-kulturmatrisen utvikla av forskningsgruppa NatChiLit ved Høgskulen på Vestlandet), samt teori om litterære samtaler og sakprosa.

Funn jeg gjorde i forskninga mi var blant annet at både elevene og tekstene de leste kunne være flerstemmige. De kunne vise både økosentriske og antroposentriske holdninger til naturen, gjerne i «samme åndedrag». Videre var det tydelig at samtalene var nødvendige for å få fram elevenes tanker, disse kom ikke spontant ut av selve lesinga. Tekstene vi leste forteller om natur og dyr med innlevelse og personlig engasjement, og begge forfattere benytter seg av det litterære virkemidlet besjeling. Elevene tok også i bruk dette språklige virkemidlet når de snakka om hva vi hadde lest, men om de gjorde dette som en direkte konsekvens av måten tekstene var skrevet på, og om det eventuelt påvirka deres syn på natur, er det vanskelig å måle ut av denne undersøkelsen. Mitt inntrykk etter de litterære samtalene er at elevene visste mye om hva man kan gjøre for å verne om naturen. Kanskje kan lesing av tekstutdraga ha gitt dem et nærmere forhold til skog, hav og dyrene som lever der, men dette er det vanskelig å måle. Jeg håper i det minste at undervisningsopplegget har bidratt til at elevene har fått mer kunnskap om og kanskje noen nye perspektiver på natur, og at dette kan ha gitt dem flere grunner til å ville verne om den.