Lekende læring med Sphero-Bolt i 1. og 2.klasse. Hvordan kan lek med roboter ivareta barns motivasjon og mestring i matematikk, og samtidig være et nyttig verktøy i utvikling av barns matematiske samtaler?

Abstract

I dagens samfunn er teknologien en naturlig og integrert del av samfunnet vårt. Teknologien er mye mer tilgjengelig nå enn tidligere, og samtidig er det ikke nødvendig å ha kunnskap om programmering for å kunne ta i bruk en mobil eller datamaskin. Med det tatt i betraktning, er dette er et tema som interesserer oss sterkt og vi ville vite mer om og finne ut av hvordan man som lærer i tidlig skolegang kan innlemme arbeid med teknologi og roboter på en lek -og lærebasert måte. I tillegg til programmering er det også blitt et større fokus på elevers kommunikasjon og matematiske samtaler. Med dette i bakhodet var det viktig for oss å finne det riktige verktøyet å bruke. Etter flere samtaler med vår veileder og ved å ha sett på de ulike programmeringsverktøyene vi har blitt kjent med og prøvd ut selv i løpet av vår utdanning, kom vi frem til at Sphero-Bolt passet godt til det vi ville forske på og finne svar på. På bakgrunn av dette, har vi kommet frem til følgende problemstilling: Hvordan kan lek med roboter ivareta barns motivasjon og mestring i matematikk, og samtidig være et nyttig verktøy i barns utvikling av matematiske samtaler?

Vi har gjennom våre praksisopphold på grunnskolelærerutdanningen erfart at det er manglende kunnskap og erfaringer med programmering hos lærere i barneskolen. Det er viktig at vi som lærere også utfordrer oss selv på det «ukjente» fordi man vil ofte sitte igjen med masse nye erfaringer, og videre lyst til å prøve ut slike undervisningsøkter i klasserommene. Samtidig har vi et ønske om å vise at ved å jobbe på denne måten vil elevene kunne bli utfordret på ferdigheter som kritisk tenkning og problemløsning samt la elevene utfolde sin kreativitet. Samtidig vil man også, etter vår erfaring, skape og fremme motivasjon og videre lærelyst.

For å belyse problemstillingen er det gjennomført refleksiv praksisforskning som foregikk over seks undervisningsøkter med elever fra første og andre trinn. Resultatene våres er dokumentert gjennom observasjonsskjema, som vi tok i bruk etter hver økt. For å kunne diskutere problemstillingen og forskningsspørsmålene, har vi valgt ut teori om lek i skolen og Anna Sfard (2007) sitt kommognitive rammeverk som tar for seg fire diskursive kategorier med fokus på kommunikasjon. Videre har vi gjort rede for teori om begrepsinnlæring i matematikk. Vi trekker også inn tidligere forskning som ser på hvordan man kan implementere roboter i matematikkundervisningen, og hvordan det hensiktsmessig kan gjøres slik at elevene sitter igjen med et godt læringsutbytte. På denne måten har det vært mulig å studere og si noe om hvordan man gjennom lek ved bruk av Sphero-Bolt kan ivareta barns motivasjon og mestring i matematikk, og samtidig være et godt verktøy for å utvikle barns matematiske samtaler.

In today's society, technology is a natural and integrated part of our community. Technology is much more accessible now than before, and one does not need knowledge of programming to use a mobile phone or computer. Taking that into consideration, this is a topic that strongly interests us, and we wanted to learn more about how teachers in early education can incorporate technology and robots in a playbased and learning-oriented way. In addition to programming, there has also been an increasing focus on students' communication and mathematical conversations. With this in mind, it was important for us to find the right tool to use. After several conversations with our supervisor and having explored and tried out various programming tools during our education, we concluded that Sphero-Bolt was well suited for the research and answers we were seeking. Based on this, we have formulated the following research question: How can play with robots support children's motivation and mastery in mathematics while being a useful tool in their development of mathematical conversations?

Through our practical placements in elementary teacher education, we have experienced a lack of knowledge and experience in programming among elementary school teachers. It is important that we as teachers also challenge ourselves with the "unknown" because it often leads to gaining new experiences and a desire to try out such teaching sessions in classrooms. At the same time, we have a desire to demonstrate that by working in this way, students can be challenged in skills such as critical thinking and problem-solving, as well as allowing them to unfold their creativity. Furthermore, based on our experience, this approach creates and enhances motivation and a desire to learn.

To address the research question, we conducted reflexive practice research over six teaching sessions with students from first and second grade. Our results were documented through observation forms that we used after each session. To discuss the research question and research inquiries, we have chosen theory on play in schools and Anna Sfard's (2007) commognitive framework, which focuses on four discursive categories related to communication. Additionally, we have presented theories on conceptual learning in mathematics. We also draw on previous research that examines how robots can be implemented in mathematics education and how to do it effectively to ensure students achieve a good learning outcome. In this way, we have been able to study and provide insights into how play with Sphero-Bolt can support children's motivation and mastery in mathematics while being a valuable tool for developing their mathematical conversations.