Begynneropplæringen og pedagogiske tilnærminger
Description
Full text not available
Abstract
Psykiske plager blant barn og unge, skolevegring og tidlig skolestart er et tema som har vært, og fremdeles er, et mye omdiskutert tema både i ulike faggrupper, og i mediene i dag. Utdanningssystemet og skolen er bare en del av seksåringens oppvekstmiljø, og kan ikke alene gi et eksakt svar på hva som gjør at barn og unge i dag ofte får psykiske plager. Men siden stress, prestasjonsangst og skolerelaterte utfordringer ofte oppgis som grunn for deres psykiske plager mener jeg det er av stor nytte å se på hva som kan gjøres for å forbedre dette innenfor vårt fagfelt. For å spesifisere området litt, og fordi mange fagfolk ytrer en bekymring for lekens plass i skolen etter innføringen av Reform 97 og skolestart alder på seks år, dreier denne oppgaven seg om 1.klassingenes plass i utdanningssystemet.
I denne oppgaven har jeg valgt en teoretisk tilnærming til problemstillingen, og derav en tematisk innholdsanalyse av læreplanen L97, Læreplanen LK06, og læreplanen LK20. Jeg har tatt utgangspunkt i generell del av L97 og LK06 og overordnet del av LK20, og valgt ut norskfaget spesielt for å avgrense litt, og for å få en mer konkret sammenlignbar analyse å drøfte. Gjennom dette arbeidet har det kommet fram at da Reform 97 trådte i kraft og seksåringene begynte på skolen var intensjonene og forutsetningene mer tilpasset 1.klassingenes modenhet og behov enn de er i dag. Ved innføringen av Kunnskapsløftet 2006 ble det fokus på økt læring, og spesielt i enkelte fag. Leken ble betydelig tonet ned i læreplanene. Ved Kunnskapsløftet 2020 og fagfornyelsen har leken fått mer plass igjen men mer som et middel for å oppnå læring enn for lek som egenverdi i seg selv.