Begynneropplæringen og pedagogiske tilnærminger

Abstract

Psykiske plager blant barn og unge, skolevegring og tidlig skolestart er et tema som har vært, og fremdeles er, et mye omdiskutert tema både i ulike faggrupper, og i mediene i dag. Utdanningssystemet og skolen er bare en del av seksåringens oppvekstmiljø, og kan ikke alene gi et eksakt svar på hva som gjør at barn og unge i dag ofte får psykiske plager. Men siden stress, prestasjonsangst og skolerelaterte utfordringer ofte oppgis som grunn for deres psykiske plager mener jeg det er av stor nytte å se på hva som kan gjøres for å forbedre dette innenfor vårt fagfelt. For å spesifisere området litt, og fordi mange fagfolk ytrer en bekymring for lekens plass i skolen etter innføringen av Reform 97 og skolestart alder på seks år, dreier denne oppgaven seg om 1.klassingenes plass i utdanningssystemet.

I denne oppgaven har jeg valgt en teoretisk tilnærming til problemstillingen, og derav en tematisk innholdsanalyse av læreplanen L97, Læreplanen LK06, og læreplanen LK20. Jeg har tatt utgangspunkt i generell del av L97 og LK06 og overordnet del av LK20, og valgt ut norskfaget spesielt for å avgrense litt, og for å få en mer konkret sammenlignbar analyse å drøfte. Gjennom dette arbeidet har det kommet fram at da Reform 97 trådte i kraft og seksåringene begynte på skolen var intensjonene og forutsetningene mer tilpasset 1.klassingenes modenhet og behov enn de er i dag. Ved innføringen av Kunnskapsløftet 2006 ble det fokus på økt læring, og spesielt i enkelte fag. Leken ble betydelig tonet ned i læreplanene. Ved Kunnskapsløftet 2020 og fagfornyelsen har leken fått mer plass igjen men mer som et middel for å oppnå læring enn for lek som egenverdi i seg selv.