Klasseledelse i oppstart av økter. En erfaren lærers klasseledelse i oppstart av økter på tredje trinn

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan en dyktig klasseleder praktiserer klasseledelse ved oppstart av økter, og beskriver betydningen av struktur, rutiner og regler for å styrke klasseledelsen. I dagens skole er klasseledelse et sentralt tema, og et satsingsområde som skal gi god læring og godt læringsmiljø gjennom klasseledelse. For å kunne skape variert opplæring, er lærerens evner til å være en god klasseleder en forutsetning. Elevenes læringsutbytte er avhengig av god klasseledelse (Meld St. 22 (2010-2011), s. 11). Vi har valgt følgende problemstilling:

«Hvordan leder en erfaren lærer en tredjeklasse gjennom oppstart av økter?»

Observasjonsstudie og intervju av en lærer som er beskrevet som en dyktig klasseleder av rektor og kollegaer.

Teoridelen beskriver klasseledelse basert på norsk og internasjonal empiri og teori, inkludert forfattere som Imsen (2020), Ohnstad (2021), Vaaland og Ertesvåg (2013), Eriksen og Lyng (2018), og Heikonen et al. (2017). I metodedelen presenterer vi den kvalitative metoden observasjon, som ble gjennomført i en periode over fire uker, og intervju for å kunne betrakte problemstillingen fra ulike perspektiver. Oppgaven er strukturert etter hovedkategorier og underkategorier, som er gjennomgående i oppgaven. Hovedkategoriene er: samle klassen og skape en følelse av fellesskap, og få elevene rolige og fokuserte. Underkategoriene til disse er: utforming av gang og klasserom, lærerens fysiske plassering, blikkontakt og kroppsspråk, og stemmebruk og retorikk. Oppgaven er skrevet i presens for å holde den ryddig.

Studien vår viser at læreren har faste rutiner og struktur i oppstarten av økter og har høye forventninger til elevenes atferd. Hun har et positivt elevsyn og er bevisst på kommunikasjonen sin. Læreren utøver autoritativ og proaktiv klasseledelse med gjentakelser og rutiner samtidig som hun lar elevene medvirke. Det er en positiv kultur i klasserommet med gode relasjoner mellom elevene og læreren. Vi undres over om høye forventninger og stram struktur kan være negativt for noen elever?

Videre forskning vil være interessant på et større utvalg lærere ved bruk av kvantitativ metode og kvalitativ metode. Vi syntes det har vært interessant og lærerikt å studere en erfaren lærer ved hjelp av ulike metoder. Vi håper at vår studie kan være en inspirasjon til andre mastergradsstudenter.

Klasseledelse, erfaren lærer, oppstart av økter, kvalitativ metode.