| dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne oppgaven er formuleringer fra læreplanen i kroppsøving fra 2020. Den vektlegger blant annet variasjon i faget, i tillegg til at elevene i større grad skal medvirke i egne læringsprosesser i undervisningen. Tidligere forskning viser at kroppsøvingsundervisningen hovedsakelig finner sted i gymsalen. Det ble derfor aktuelt å undersøke hvordan skolens uteområde kan benyttes som et sted for kroppsøvingsundervisning, for å imøtekomme læreplanens intensjoner.
Problemstillingen(e) for denne studien ble dermed:
Hovedproblemstilling: Hvordan inviterer skolens uteområde til varierte bevegelsesutfordringer i kroppsøvingsfaget for elever på mellomtrinnet?»
Underproblemstillinger:
* Hvilke muligheter finnes i skolens uteområde?
* Hvordan kan kroppsøvingslæreren tilrettelegge for utforskende oppgaver i undervisningen for elever på mellomtrinnet?
* Hvordan bruker elevene skolens uteområde i kroppsøvingsundervisningen?
* Hvilke erfaringer har elever på mellomtrinnet med bruk av skolens uteområde i kroppsøvingsundervisningen?
Oppgaven er teoretisk forankret i økologiske teorier på motorisk utvikling og læring av bevegelser, som avspeiler særlig tro på samspillet mellom individ og miljø. Gibsons teori om affordances og dynamisk systemteori er derfor sentrale teoretiske rammeverk i denne oppgaven. Teorien om affordances handler om individets tolkning og bruk av mulighetene i det fysiske miljøet. Det var derfor viktig å undersøke nærmere hvordan uteområdet var utformet og hvilke muligheter som fantes og ble benyttet.
Forskningen ble gjennomført på en barneskole i Sørøst-Norge. Her ble det først foretatt en kartlegging av skolens uteområde. Deretter ble det gjennomført en intervensjon, i form av kroppsøvingsundervisning over fem uker i uteområdet på den utvalgte skolen. Undervisningen hadde en «utforskende» og «oppdagende» tilnærming, ved at elevene selv skulle oppfatte og ta i bruk muligheter til bevegelse i det fysiske miljøet. Under intervensjon ble det foretatt observasjoner av elevene. Målet for observasjonen var å undersøke hvordan utfordringer i uteområdet inviterte til bruk av ulike bevegelser. For å avgrense studien ble det rettet fokus på følgende bevegelser: løpe, hoppe, balansere, klatre, henge, krype, slenge, kaste, sparke og skli. Etter endt intervensjon ble elevene intervjuet i fokusgrupper. I denne studien har hovedproblemstillingen blitt belyst ved å anvende flere metoder, en metodetriangulering (mixed methods).
Resultatene fra kartleggingen viser at skolens totale uteareal er på 6930m2, noe som er lavere enn anbefalt standard. Utformingen av uteområdet er preget av lite variasjon og få naturelementer. Fasilitetene består i hovedsak av monofunksjonelle flater, husker og bordtennisbord.
I resultatene ble utvalgte potensielle muligheter i skolens uteområde, sammenlignet med elevenes faktiske bruk. Elevene aktualiserte en god del affordances i uteområdet. Observasjonene viser at særlig snøen og skråningen inviterte til varierte bevegelser. Det var derimot kun én bevegelsesutfordring som inviterte til klatring. I intervjuene sier elevene at de ikke er særlig positive til uteområdet på den utvalgte skolen, som de opplever som kjedelig. De sier det var krevende å være «utforskende» i kroppsøvingsundervisningen. Elevene mener også at skolens uteområde ikke er tilrettelagt for elever på mellomtrinnet. | |
