Eksperimentering med tekstilrester: En kvalitativ undersøkelse om hvordan overflatetekstur kan utvikle forståelse for bærekraft

Abstract

Denne mastergradsavhandlingen er en kvalitativ studie om tekstilrester og elevers tanker og erfaringer om bruk av gjenbrukstekstiler i kunst og håndverk. Oppgaven er delt i to der delene følger hverandre parallelt og deretter forenes i diskusjonen. Problemstillingene er:

Hvordan kan eksperimentering med tekstilrester være med på å skape overflatetekstur med ulike estetiske kvaliteter, og hvordan kan dette være med på å utvikle forståelse for bærekraft?

Hvilke erfaringer og tanker har elever på mellomtrinnet om å bruke tekstile gjenbruksmaterialer i kunst og håndverk?

I forbindelse med prosjektet har jeg fått ullrester fra Lillunn og ESP som er et norsk motemerke. Andre tekstilrester jeg har fått er møbelprøvelapper fra Helseth Møbler. Gjennom eksperimentering er det endel muligheter ved å jobbe med ulla og møbelprøvelappene. Den andre delen tar for seg hvilke tanker og erfaringer elever på mellomtrinnet har om bruk av gjenbruktekstiler i kunst og håndverk. Dette ble gjort med et fokusgruppeintervju. Dette er sett i lys av teori fra de 6 M-er som er mangel, moral, metode, mote, minner og mitt eget. Disse er grunner til hvorfor mennesker driver med gjenbruk. Det er Ingvard Bråten og Åse Kvalbein som presenterer disse i sin bok «Gjenbruksdidaktikk». Annen teori er kunnskaps, og læringsformer som er en del av bærekraftsdidaktikk i kunst og håndverk av Ragnhild Näumann, Kristine Riis og Helene Illris og bærekraftsutdanning av Stephen Sterling. Andre elementer som er med i oppgaven er to tekstilkunstnere, en kort presentasjon av tekstilhistorie og restenes historie, fremtidens tekstiler og rester og gjenbruk i læreplanen igjennom tidene. Eksperimenteringen skjer i fire faser, i tredje fase blir lav en viktig inspirasjonskilde fordi teksturen på laven, lavens «blader» har kurvede linjer og det lager noe som kan minne om en bølge på land. Fasene er analysert med de 6 M-er som koder. Resultatene fra fokusgruppeintervjuet og de fire fasene blir drøftet hvor det kommer frem hva elevene synes er essensielt i bruk av gjenbruksmaterialer. I diskusjonen blir de 6 M-er sett i et bærekraftigutdanningsperspektiv, og danner grunnlaget for et første utkast av en modell og et verktøy som har som mål å kunne brukes i undervisningssammenheng. Videre drøftes det hvordan overflatestruktur kan skape ulike estetiske kvaliteter og hvordan dette kan være med å utvikle en forståelse av bærekraft.

This thesis is a qualitative study about scraps from textile and pupils’ thoughts and experiences around the use of recycled textiles in arts and crafts. The thesis is divided in two, with the parts following each other. The research questions are:

How can experimentation with scraps form textile be a part of creating surface texture with different aesthetic qualities, and how can this develop and create an understanding of sustainability?

Which experiences and thoughts have pupils about using recycled textiles in arts and crafts?

In the project, I have received wool scraps from Lillunn and ESP, which is two Norwegian fashion brands. Other textile scraps I have received are furniture sample sheets from Helseth Møbler. Through experimentation, several possibilities have been explored with the wool and the furniture samples. The second part is about the thoughts and experiences pupils in intermediate level have about using recycled textiles in arts and crafts. This was done with a focus group interview. The theoretical bases are 6 M's which are lack of something, morality, method, fashion, memories and my own (all the words in Norwegian start with the letter “M”). These are reasons why people recycle. It is Ingvard Bråten and Åse Kvalbein who present the 6 M's in their book "Gjenbruksdidaktikk". Other theoretical bases are forms of knowledge and learning that are part of sustainability didactics in arts and crafts by Ragnhild Näumann, Kristine Riis and Helene Illris and “Sustainability education” by Stephen Sterling. Other elements included in the thesis are two textile artists, a short presentation of the history of textiles and the history of scraps and future textiles. The experimentation takes place in four phases, in the third phase lichen becomes an important source of inspiration. In the analysis the 6 M’s are used as codes in all of the phases. The results from the focus group interview and the four phases are discussed, where it emerges what the pupils think is essential in the use of recycled materials. This is included in the discussion about the 6 M's in a sustainable education perspective, and forms the basis for a first draft of a model and a tool which aims to be used in teaching contexts. Furthermore, it is discussed how surface structure can create different aesthetic qualities and how this can contribute to developing an understanding of sustainability.