Linjeskift i barnehagens endringsarbeid: Hverdagsfortellinger og etiske innfiltninger

Abstract

Utviklingsarbeid i barnehagen har gjennom flere ti-år vært et uttalt satsningsområde fra storting og regjering. Kompetansestrategiene for barnehagesektoren har hatt litt ulike innretninger i forhold til finansiering og organisering, men målsettingen om å øke kvaliteten i barnehagen gjennom å styrke personalets kompetanse har vært mer eller mindre lik. Kvalitet i barnehagen er omtalt i flere styringsdokumenter, men er lite konkretisert utover etterspørsel etter bruk av mer forskningsbasert kunnskap i praksisfeltet (Kunnskapsdepartementet, 2017a). I den siste reviderte kompetansestrategien for barnehagesektoren, er universitets- og høgskolesektor koblet tettere til utviklingsarbeidet som samarbeidspartnere og delaktige aktører i utvikling av barnehagekunnskap. Politiske føringer sammen med sterkere akademisk ekspertmakt bringer inn sterke virkemidler for hvordan barnehagene gjør utviklingsarbeid. I denne masteroppgaven synliggjøres dette som en del av de teleologiske modeller for utviklingsarbeid, og viser hvordan kunnskap står i fare for å underlegges oppskrifter hvor komplekse sammenhenger mistes av syne.

Fortellinger om hverdagslige hendelser i barnehagen fortelles ofte fordi de oppleves som betydningsfulle. I dette masterprosjektet løftes hverdagsfortellinger frem som sentrale endringskrefter i barnehagens endrings- og utviklingsarbeid. Gjennom fortellingene som blir til i prosjektets samskapte samtaler, trer det interdiskursive, materielle, sanselige og kroppslige frem som viktige kvaliteter i hverdagslivet. Hverdagsfortellinger lever mellom personalet i barnehagen og påvirker tanker, handlinger og institusjonaliserte praksiser. Masterprosjektets preges av en linje hvor undring og fundering skaper ulike vendinger og bøyninger rundt hverdagsfortellingenes potensiale til å løfte frem etiske spørsmål om hva som gir gode liv for alle som lever hverdagene sine i barnehagen.

Masterprosjektets filosofiske inngang er preget av de franske filosofene Deleuze og Guattaris verk A Thousand plateaus (Deleuze & Guattari, 1988/2013). Rhizomets linjer utgjør filosofiens inngang til hvordan tenkning foregår, og søker hele tiden å forstyrre segmenterte tankemønstre med fluktlinjer som beveger seg på kryss og tvers gjennom oppgaven. Hverdagsfortellingene danner linjen for mellomværende og danner grunnlaget for filosofiens fluktlinjer i dette prosjektet. Prosjektet søker å forstyrre kvalitetsbegrepets økende segmentering mot målstyring og oppskrifter for kvalitetsutviklingsarbeid i barnehagen.