| dc.description.abstract | Arbeid med elevresultater og skolelederes ansvar for å følge opp disse har fått økt aktualitet med ny læreplan som fremhever at skolen som et profesjonsfaglig fellesskap skal reflektere, vurdere og utvikle sin praksis (Utdanningsdirektoratet, 2020). Fra en interesse for skoleledelse er masteroppgaven drevet av et ønske om å få økt innsikt i hva lærere opplever som viktig for at de kan ta del i felles tolkningsarbeid med elevresultater fra nasjonale prøver. Formålet med denne masteroppgaven er å få innsikt i hva slags lederstøtte lærere har behov for i arbeidet med elevresultatene fra nasjonale prøver; Hvordan kan skoleledere støtte lærere for å skape fortolkende fellesskap i arbeid med elevresultater fra nasjonale prøver?
Gjennom innsamlingen av refleksjonstekster og oppfølgende kvalitative forskningsintervjuer med to lærere, svarer oppgaven på følgende forskningsspørsmål; “hvordan opplever lærerne at det samarbeides om elevresultater fra nasjonale prøver på sin skole?” og “hvilke behov ser lærerne for lederstøtte i samarbeidet om elevresultater fra nasjonale prøver på sin skole?”. Studiens vitenskapssyn baserer seg på Kvale & Brinkmanns (2015, s.71) reisende forsker og en fenomenologisk tilnærming. Masteroppgavens teoretiske rammeverk består av perspektiver på profesjonsfellesskap og praksisfellesskap, samt hvordan verdsettende ledelse og distribuert ledelse bidrar til slike fellesskap.
Masteroppgaven får fram en rekke spenninger mellom behov i praksisfellesskapet og individuelle behov, og intensjon av tilrettelegging for analysearbeid av elevresultatene fra nasjonale prøver og realiteter i arbeidshverdagen. Funnene viser at praksisfellesskapene varierer i størrelser, noen fruktbare samarbeid og noen ikke-samarbeid. Videre viser funnene at lærerne har behov for rutiner og forutsigbarhet , og ønsker å arbeide i et praksisfellesskap. Funnene viser at lærerne opplever skoleledelsen som fraværende når de nasjonale prøvene skal gjennomføres og når elevresultatene kommer. | |
