Læreres oppfatning og arbeid med kjerneelementet kritisk tilnærming til tekst

Abstract

Denne masteroppgaven har hatt som mål å svare på problemstillingen: Hvordan forstår og jobber lærere som underviser i den videregående skole begrepet kritisk lesing og kjerneelementet «kritisk tilnærming til tekst»? Innføringen av kjerneelementene i Kunnskapsløftet 2020 har som formål å konkretisere hva som er det viktigste at elevene skal lære i de ulike skolefagene. Ved å inkludere kritisk tilnærming til tekst som et kjerneelement i norskfaget får man fram betydningen av å en kritisk tilnærming i møte med tekster i norskfaget. Forskning har visst både at mange elever sliter med å lese tekster kritisk og at undervisningen av dette temaet er mangelfullt i norsk skole.

Jeg vil i denne oppgaven se nærmere på hvordan lærere jobber med kritisk lesing generelt, og kjerneelementet kritisk tilnærming til tekst spesielt, ved å se nærmere på hva slags type tekster lærere bruker når de jobber med kritisk lesing og kjerneelementet kritisk tilnærming til tekst. For å svare på min problemstilling har jeg tatt utgangspunkt i tre forskningssteg. I forskningssteg 1 samlet jeg inn to tekster som to lærere som underviser norsk på Vg1 har brukt i sin undervisning da de jobbet med temaet kritisk lesing. I forskningssteg 2 gjennomførte jeg en kritisk diskursanalyse av disse tekstene, inspirert av tekstanalysen Kristine Liane Eilertsen brukte i sin masteroppgave fra 2021. I forskningssteg 3 gjennomførte jeg semistrukturerte intervjuer med de to lærerne som jeg har brukt som informanter i dette prosjektet.

Hovedfunnene i de tre forskningsstegene er at lærerne i stor grad tok utgangspunkt i tradisjonelle tekster når de jobbet kritisk med tekster. I tillegg brukte de begreper fra retorikken når de jobbet kritisk med tekster. Dette gjør at mye av potensialet med å jobbe med de to tekstene ikke kommer tydelig nok fram. Det er videre tydelig at innføringen av kjerneelementet kritisk tilnærming til tekst ikke hadde gjort informantene noe mer oppfatt av kritisk lesing, men at dette var et tema som de uansett jobbet mye med. Informantene så også klare paralleller mellom kildekritikk og det å lese tekster kritisk. Når det kommer til å jobbe kritisk med skjønnlitteratur var dette noe informantene også gjorde. Imidlertid var inntrykket at lærerne ikke helt hadde noen tydelig forståelse av det å jobbe kritisk med skjønnlitteratur. Mye av det som kommer fram i denne masteroppgaven er noe som tidligere forskning også viser.