| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker hvilken forståelse av emner knyttet til livsmestring som kommer til uttrykk gjennom unges metaforikk. Analysematerialet er leserinnlegg i Aftenposten «Si ;D»s julekalendere i år 2019, 2020 og 2021, der livsvisdom og unge om omsorg er tema. Den teoretiske bakgrunnen for oppgaven er kognitiv metaforteori (Lakoff & Johnson, 2003) og diskursiv metaforkritikk (Semino, Demjen, & Demmen, 2018). Kognitiv metaforteori ser metaforer først og fremst som kognitive verktøy som speiler tankemønstrene våre. En kognitiv metafor handler om hvordan man gjennomgående tenker om et fenomen ved hjelp av et annet. I den kognitive metaforteorien skilles det mellom underliggende metaforer som også kalles begrepsmetaforer eller kognitive metaforer, og metaforiske uttrykk (2003). Kritisk diskursanalyse tar utgangspunkt i kognitiv metaforteori og analyserer språket i bruk i autentiske kommunikasjonssituasjoner for å undersøke kognitiv metaforikk for underliggende tankemønstre.
I læreplanen for norsk handler det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring om å bidra til elevenes identitetsutvikling og livsmestring gjennom lesing av skjønnlitteratur og sakprosa og utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig (Kunnskapsdepartementet, 2019, s. 3). I norskfaget kan en lærer, som jeg selv er, spille en viktig rolle i å støtte unges evne til livsmestring. Med utgangspunkt i livsmestring som et tema i norskfaget, har jeg undersøkt hvilke sentrale begrepsmetaforer unge bruker for å beskrive emner som kan knyttes til begrepet livsmestring, hva de sentrale begrepsmetaforene fremhever og skjuler, og om man kan spore forandringer i bruk av begrepsmetaforer knyttet til livsmestring fra 2019 til 2022.
Analysen viser hvordan unge i et livsmestringsperspektiv forstår samfunnet som en lukket beholder, mennesket som en beholder som kan åpnes og lukkes, en kriger, og et kjøretøy og en maskin, og livet som en reise og en vei. Unge bruker ikke selv begrepet livsmestring, men ved hjelp av kritisk metaforanalyse undersøker jeg hva de sentrale begrepsmetaforene fremhever og skjuler ved kontekstuelle emner knyttet til livsmestring. De unges metaforikk synes å fremheve en tradisjonell livsmestringsforståelse der livet forstås som en vei med planlagte mål for fremtiden innenfor et samfunn med faste grenser. Mennesket selv er i størst grad av unge omtalt metaforisk som beholder, men også som kriger, maskin og kjøretøy.
Kognitiv metaforteori er viktig både i norskfagets livsmestringsoppdrag generelt og i et norskdidaktisk perspektiv. Ved å kjenne hvilke sentrale begrepsmetaforer som ligger til grunn for unges omtale av kontekstuelle emner knyttet til livsmestring, vil vi forstå deres tankemønstre omkring livsmestring bedre. I et norskdidaktisk perspektiv kan kognitiv metaforteori etablere et bånd mellom erfaringsbasert tilnærming til lesing av skjønnlitteratur og kontekstuelle emner knyttet til livsmestring. Begge deler er viktig for å kunne tilrettelegge for at lesing av skjønnlitteratur og sakprosa både bekrefter og utfordrer elevenes selvbilde og dermed bidrar til deres identitetsutvikling og livsmestring. | |
