| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om stasjonsundervisning i begynneropplæringen. Tematikken er undersøkt med utgangspunkt i problemstillingen: «Hvilke erfaringer lærere har med stasjonsundervisning i begynneropplæringen sett i et EYLP-perspektiv?». Studien undersøker hvilke erfaringer lærene har med de fire modulene i EYLP: den profesjonelle læreren, strategier og strukturer, tidlig innsats og skole-hjem samarbeid. Det er dermed blitt utarbeidet fire forskningsspørsmål knyttet til hver modul. I denne masteroppgaven presenteres en intervjustudie av fire lærere som har tatt del i studien gjennom halvstrukturerte intervju. Lærene har formidlet sine erfaringer og sin praksis rundt stasjonsundervisning. Jeg har benyttet en tematisk analyse for å gripe fatt i meningsinnholdet til informantenes tanker og erfaringer. Det kvalitative forskningsprosjektet har en fenomenologisk vitenskapsteoretisk tilnærming. Resultatene fra intervjuene ble videre analysert og diskutert i lys av relevant teori og forskning på området. Resultatene viser at lærene som oftest benytter homogene grupper ved stasjonsundervisning. På lærerstasjon er fokuset lesing, og lærene benytter en form for veiledet lesing. Det er på den lærerstyrte stasjonen elevene får mest tilpasset opplæring, da de selvstendige stasjonene har like oppgaver med lik vanskelighetsgrad. Resultatene viser at elever som ikke har ønsket progresjon får ikke tilbud om noe utover det ordinære skoletilbudet, slik som Recovery reading eller Ny start. Resultatene viser at stasjonsundervisning krever en tydelig klasseleder med god struktur og faste rutiner. Funnene viser at et godt skole-hjem samarbeid er viktig. Informantene benytter foreldremøter og utviklingssamtaler til å snakke om lesing og hvilke måter foresatte kan bidra i elevenes leseutvikling. Det stilles spørsmålstegn til hyppigheten av stasjonsundervisning og den minimale lærerkontakten man får av det. Det diskuteres om hvilket utbytte homogene grupper gir elevene om elevene uansett jobber med like oppgaver på de selvstendige stasjonene. Elever som ikke følger ønsket progresjon, opplever lærene det er vanskelig å følge opp og det stilles spørsmålstegn til den intensive opplæringen sett opp mot ressurser skolen har. Dette er noen av utfordringene lærene står ovenfor ved stasjonsundervisning, det kommer likevel frem at stasjonsundervisning er en undervisningsform de aller fleste er godt fornøyd med, og at fordelene er flere enn utfordringene. | |