| dc.description.abstract | I denne studien har jeg undersøkt hvordan lek kan bidra til at barn opplever sammenheng i overgangen fra barnehage til skole. Jeg har brukt en kvalitativ forskningsmetode med sosialkonstruktivistisk tilnærming. Datamaterialet ble innhentet i tre semistrukturerte gruppeintervjuer, der jeg intervjuet ulike profesjonelle aktører i barnehage og skole. Jeg valgte å se på lekens betydning i overgangen fra barnehage til skole, fordi jeg hadde et ønske om å tilegne meg ny kunnskap om dette, som jeg kan benytte meg av når jeg skal jobbe i begynneropplæringen på en skole.
Lek har lenge vært et omdiskutert tema, som det ikke finnes en klar definisjon på (Becher, Bjørnestad & Hogsnes, 2019, s. 15; Broström, 2019, s. 44; Lillemyr, 2020, s. 34). Med utgangspunkt i LK20 (Kunnskapsdepartementet, 2017a) der fokuset på lek har kommet tilbake, og siden det ikke er konstatert en klar definisjon på lek, ønsket jeg å undersøke hvordan ulike profesjonelle aktører i barnehage og skole forstår lek. Jeg har rettet dette mot et kognitivistisk syn på lek og et sosiokulturelt perspektiv på lek. De sentrale funnene jeg har gjort, retter seg mot sosial læring og sosial kompetanse, læring i lek og lekende læring, samt trygghet i overgangen. Aktørene var også tydelige på at kommunikasjon mellom barnehage og skole er vesentlig for at det skal bli en god og trygg overgang. | |