Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorOlafsson, Brynjar
dc.contributor.advisorMykland, Ingvild Aasheim
dc.contributor.authorNymoen, Jeanette
dc.date.accessioned2022-11-25T17:41:24Z
dc.date.available2022-11-25T17:41:24Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.usn:wiseflow:6677882:51588135
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3034180
dc.description.abstractFormålet med dette prosjektet er i hovedsak bevisstgjøring om hvordan elever og lærere påvirkes av kjønnsroller i faget kunst og håndverk, noe som i annen rekke kan bidra til eventuelle justeringer av hvordan faget gjennomføres i skolen. Elevenes tanker rundt temaet er viktig å få frem, i og med at det er elevene som er mottakere av undervisningen som foregår i klasserommet. Samtidig er det interessant å se hvordan lærernes oppfattelser stod i stil med elevenes, slik at studien kunne dekke to sider av samme sak. Endringene som har skjedd i læreplanene opp gjennom årene skaper et godt fundament for å forske videre på kjønnsrollene. Videre er det blant annet gjort forskning rundt hvilke forventninger som skapes til kjønnet, samt hvilke kjønnsforskjeller vi finner i skoleprestasjonene. Med kvalitativ metode og et hensiktsmessig utvalg basert på lengre erfaring i faget, har forskningen kommet frem til flere gode og troverdige funn. Empirien er innhentet ved hjelp av både klasseromsobservasjon, individuelle intervjuer, gruppeintervjuer og spørreundersøkelse. Dette gjorde at forskningen fikk flere ben å stå på, noe som skapte flere sammenhenger i drøftingen. Jentene dominerer i faget kunst og håndverk, mens guttene dominerer på sløydrommet. Erfaring legges til grunn for hvorfor guttene helst velger trearbeid, men da er det interessant å se fra undersøkelsene at tekstil er det materiale samtlige elever har jobbet mest med. Ingen av elevene hadde forkunnskaper i arbeidet med hverken tre eller tekstil. En misforståelse av reell erfaring kan være en mulig årsak til dette, men samtidig vet vi at forventninger har en sterk påvirkningskraft. Arven «sitter i veggene» og skaper en forventning om at guttene skal klare seg godt på sløyden. Samtidig forventes det at jentene presterer godt i alle deler av faget. Dette er også en forventning som er med på å fremstille guttene som det tapende kjønnet, mens jentene har et prestasjonspress. I eget skapende arbeid strikket jeg seks ulike luer, hvor jeg i etterkant forsøkte å finne elementer som ga luene feminine eller maskuline preg. Blant annet kunne myke fibre, varme farger og små, glatte masker assosieres med det feminine. Videre kunne blant annet harde fibre, grovere strikk og kalde farger assosieres med det maskuline.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleKjønnsrollenes arv i kunst og håndverksrommet
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel